Børstet støvet av speilrefleksen!

Jeg har tatt frem den gamle speilrefleksen fra 2007 🙂 de siste ti årene har jeg bare tatt bilder med mobilen, men nå har jeg ladet speilrefleksen, tatt frem tele-makrolinsen og øvd meg litt! Første øvelse var makrofotografering av en flue. Den var død i utgangspunktet, så den var en meget tålmodig modell.

• 

• 

• 

Året rundt, desember

Julen er helt genialt plassert på kalenderen. Midt i det mørkeste feirer vi lyset og håpet.

Julen på sitt beste er herlig. Omtanke, god mat, familien samles, venner samles. Julemusikk og juletrefester.
Julen på sitt verste er kvalmende. Det blir for mye av det gode. Gavekjør og forbruksgalopp med svidde kredittkort og brutte forventninger. Vi buklander i januar og lurer på hva som egentlig skjedde?

For mye og for lite skjemmer som kjent alt!

Alf har skrevet et fint og lystig desembervers, det er der vi skal sette fokus, og ønske hverandre god jul.

Juletrefest! Foto fra snl, store norske leksikon

mel. Å jul med din glede

Når dagen er mørkest, så vet vi en sang,
Vi hilser dem alle velkommen!
Som barna har ønsket så mange en gang,
Titusene ganger velkommen!
Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler,
Så glad er vi, så glad er vi!
Vi svinger oss i kretsen og neier
Og bukker.

Alf Prøysen

Året rundt, november

November er innetid, og ofte regnværstid. Det er mørkt om morgenen og mørkt om ettermiddagen.
Hva gjorde vi før internett og uendelig mange TV-kanaler?
Spilte kort kanskje? Stekte vafler? Kledde oss ut og lekte?

Før i verden var det litt flere muligheter til å kjede seg, noe som skal være bra for fantasi og kreativitet. Har vi mistet noe viktig på veien?

Det er det verdt å tenke over!

Brettspill og samvær kan være en fin novemberaktivitet! Foto fra PxHere

mel: I østen stiger solen opp

November er så trist og grå,
Men nyttig likevel.
For nå kan barna finne på
å lage moro selv.

Alf Prøysen

Året rundt, oktober

Oktober, ja.

Her har Alf viet et helt vers til poteten . Dette var før Fedon Lindberg og lavkarbo-dietter. Poteten har vært norsk sikringskost, og en selvfølge på alle middagsbord i en årrekke.
Nordmenns viktigste kilde til c-vitaminer blant annet. Ikke fordi c-vitamininnholdet var så høyt, men fordi potetinntaket var så stort.
Jeg syns det er synd at poteten har fått et dårlig rykte. Poteter er magert, sunt, mettende, kortreist, godt, har uendelige tilberedningsmuligheter, og passer til det meste. Ja, kort sagt, en allrounder.
Så syng oktober-verset med glede, og «ta en potet»!

« Ta en potet» er en potet-hit, fremført av Jarl Goli i barne-TV serien Portveien 2, i 1985. Der holdt han hus sammen med Eli Rygh og en sjiraff. Sjekk nrks arkiv hvis du vil ha bevis!

Den gang høstferie var potetferie! Foto fra Ringsaker digitalt museum

mel: Å jeg vet en seter

Samme hva du heter,
Spiser du poteter?
Og nå kan du bukke
Ryggen din og plukke.
Vi skal være flinke,
Siden skal vi vinke.
Nå har vi poteter hele året rundt!

Alf Prøysen

Foto hentet fra ndla: Nasjonal digital læringsarena

Året rundt, September

September er en fin og fargerik måned!
På fjellet er det full høst, og hos bønder og hobby-bønder er det full innhøsting.
Gaver og grøde, både fysisk og mentalt!

mel. Nisser og dverger
Jeg gir deg gaver, bungnende haver,
Epler og pærer og plommer i fleng.
Plukk kantareller, rips og moreller.
Gaver og grøde fra åker og eng.

Alf Prøysen

• 

Foto: privat

Året rundt, august

Å hjelp! Hele august har gått uten ett eneste innlegg! Og jeg har glemt august-verset!

Derfor kommer det i dag, første september.

Da jeg fant augustverset, så viste det seg at det var veldig aktuelt for meg.

Vi har hatt en busk av amerikansk blåbær i hagen vår sikkert i fem år. Aldri har det kommet bær på den. Jeg har fått høre at det funker ikke å ha bare en, man må ha minst to på grunn av pollinering og sånt. Er det gutte- og jentebusker liksom da? Tenk om jeg kjøper en til, og så viser det seg at det er to jenter, eller to gutter? Det ble for komplisert! Så der har saken stått. Busken er blitt ganske stor.

Men i år skjedde det noe: Masse blåbær på busken! En stor overraskelse. De er store og saftige, og det går an å plukke uten å bøye seg. Og de blir modne noen om gangen, så vi har hatt mange dager med blåbærglede!

Amerikansk blåbær. Foto Calvin Hansson, Pexels

Nå sies det at blomstringen er ekstra kraftig i år pga tørken i fjor. Plantene er rett og slett redd for å dø ut. Så vi får se hva som skjer til neste år, kanskje den går i dvale igjen da?

I så fall får vi satse på norske blåbær; de er jo også veldig gode! Og et lite kunstverk i seg selv!

Norske blåbær! foto: Thomas Mues, Wikimedia Commons

Men her er altså Alf sitt vers om august:

Mel: Nøtterøvalsen

Og i august kan du få
litt bær å leske deg på!
Det skinner rødt i rødt,
det blinker blått i blått,
ja hele heia er blå!
Så ta med kopper og spann,
og kom igjen alle mann!
På tur i skog og li,
og du vil sikkert si
«August har mye å gi!»

Alf Prøysen

En gatekatt ved navn Bob og En gave fra Bob

I sommer har jeg lest to koselige bøker av James Bowen.

James var en heroinmisbruker som hadde bodd på gaten i lang tid. Han greide å få metadonbehandling og en kommunal bolig. Utenfor boligen dukker det opp en sulten og pjuskete oransje katt, som viser seg å være hjemløs.

James bruker sine siste kroner på å gi katten veterinærbehandling og god kattemat. Han forventer at katten kommer til å dra tilbake til gaten, men den blir værende. Han gir katten navnet Bob.  Bob viser seg å ha en helt spesiell personlighet. Han knytter seg tett til James og de to blir uatskillelige. James får noe å leve for, i og med at han nå har ansvar for en annen levende skapning. Dette blir et vendepunkt for James. Han får ny motivasjon til å bli rusfri og å få orden på livet sitt. Katten blir med ham på bussen rundt omkring i London, og sitter på skulderen hans når han synger på gaten eller selger gatemagasiner for å ha noe å leve av. De to får et sterkt og gjensidig forhold.

Historien er sann, og hvis du søker på nettet på «streetcat Bob» finner du både bilder og videoer av de to. Det er også laget en spillefilm av historien om Bob og James.

Den andre boken handler om hvordan Bob viste James meningen med julen. Det at James fikk noen å være glad i og å bety noe for, åpnet opp mange sider som han har lagt lokk på tidligere.

At en liten katt kan bety så mye er veldig rørende. Vi trenger alle noen å være glade i og noen å tilhøre.

Bøkene er kanskje mer fortellinger enn romaner. Det ga meg mye å lese dem, og kanskje et litt nytt blikk på de som synger på gaten eller selger gatemagasiner. De er ofte «usynlige» i gatebildet, med mindre de har en katt på skulderen. Men alle har sin egenverdi, og veien de har måttet gå er gjerne tøffere enn vi kan forstille oss.

Bøkene er lettleste og koselige, men har likevel et viktig budskap. De har blitt oversatt og solgt i mange land. Bøkene ble utgitt på norsk i 2012 og 2014.

Hvis du ikke har lest dem allerede, bør du unne deg noen timer med disse bøkene!

Året rundt, juli

Solen har snudd, kalenderen har vi selv snudd for å begynne på andre halvår, og sommeren har kommet. Vi er midt i ferien, og er ganske happy etter ti dager på båttur i Hardanger og litt sørover, med masse sol og ikke mer enn en ettermiddag med regn totalt på hele turen. Det er ikke daglig kost her på Vestlandet!

Deilig med ferie og vind i håret!

På høy tid med Alf sitt vers for juli! Her kommer det:

***

Sol ute, sol inne, ta et bad der det er å finne,

plomp! uti dammen.

Sol nede, sol oppe, gå på brettet og prøv å hoppe,

plomp! uti dammen.

Juli har ferie, kom igjen – finn melodien og hold på den.

Sol ute, sol inne, ta et bad der det er å finne,

plomp! uti dammen.

***

Alf Prøysen

En fin familie

Leksikon om lys og mørke

Simon Stranger har skrevet fortellingen om sin jødiske svigerfamilie. Det er en roman, men likevel en biografisk roman. Hovedpersonene i fortellingen har levd.

Fortellingen starter ved en snublestein i messing, på fortauet et sted i Trondheim. På snublesteinen står det «Hirsch Komissar, 1897-1942» Hirsch Komissar er tippoldefar til forfatteren sine to barn, altså oldefar til konen hans. Barna begynner å spørre om hva som skjedde med ham, og hvorfor han ble drept. Det er en spesiell familiehistorie, som de begynner å snakke om.

Romanen er bygd opp som et leksikon, med 29 kapitler, ett for hver bokstav i alfabetet.

Handlingen veksler, det handler mye om familien Komissar, men det handler også mye om en av Norges største krigsforbrytere, med base i Trondheim , Henry Oliver Rinnan.

Utstøtt som barn, fra en fattig familie, bare 160cm høy som voksen, verket han etter å bety noe, og å sette de andre på plass. Han gikk lett med på å bli dobbeltagent for invasjonsmakten. Infiltrasjon, angiveri og torturering var noe han var stolt over. Og han var sikker på at tyskerne kom til å vinne krigen.

For vanlige folk gjaldt frykt og knapphet, for jødene ventet angst, leirer og utryddelse. Hirsch Komissar  ble skutt i Falstad fangeleir i oktober 1942, ti måneder etter at han ble tatt til fange.

Det som binder disse to historiene sammen er villaen Jonsvannsveien 46. Dette var Rinnanbandens hovedkvarter under krigen. Her ble det festet og drukket i hovedetasjen mens fanger ble torturert og drept i kjelleren.

Marie Komissar, enken etter Hirsch, overtaler sin sønn med familie til å kjøpe dette huset etter krigen. Hvor får man ellers en så flott villa til den prisen? De flytter inn og får to døtre. Moren  til forfatterens kone har altså vokst opp i huset til Rinnanbanden.  Huset var riktignok rimelig, men det skal vise seg at det er tøft å bo der, spesielt for moren i familien.

Simon Stranger forteller både en familiehistorie og en større historie om krigen i Norge. Han varierer innfallsvinkel gjennom boken, og det syns jeg gjør den lettere å lese enn de mest brutale romanene fra krigen. Jeg må likevel innrømme at det var noen sider jeg hoppet over, men det var ikke mange.

Og jeg syns boken er veldig godt skrevet. Den er engasjerende og har et godt språk.

Det er to sider som kommer frem i boken. Krigen gir spillerom til det mest grusomme og mørke i oss.  Hvordan kan noen gå så totalt over til fienden, helt frivillig, bare på grunn av litt anerkjennelse? Og hvordan går det an å distansere seg så mye fra det menneskelige hos andre mennesker?

Men det finnes også en lys side, av mot og samhold, oppholdelsesdrift og verdighet i de verst tenkelige situasjoner. Tillit og samarbeid, å sette sitt eget liv i fare for å hjelpe andre, for eksempel medfanger eller flyktninger.

Leksikon om lys og mørke gir meg mye å tenke på.

Det er en fantastisk flott bok som jeg anbefaler sterkt.

 

Sommer

 

Sommeren har kommet, med sol og varme! Og også med godt voksne damer på sykkel, de ser ut som de koser seg glugg i hjel. Jeg snakker ikke om de med kondomdrakt og racersykkel, men de med damesykkel og god tid. Jeg har sett flere av dem, det gjør meg så glad! Da vi var barn, syklet vi gjerne dagen lang, bare fordi det var gøy. Ser ut til at det er mulig for voksne også. Selv kjører jeg bil eller går, men jeg kjenner at sykkelen frister litt nå! Dette inspirerte meg til å skrive et dikt, som beklageligvis ble ganske dårlig. Siden dette er min blogg, er det ingen som stopper meg i å legge det ut. 😀 Her kommer det:

 

Langs veien på sykkel med et lykkelig smil,

Med hjelmen på snei, det ser teit ut, uten tvil!

Vinden er varm og farten er fin

Jeg kjører forbi deg i bilen min.

***

Så glad og så frydefull, du triller som en vind

Med lykke i blikket, så sporty og fin!

Jeg sitter i bilen og tipper: seksti år?

Med så friske lunger og så sterke lår!

***

De enkle gleder kan være best

På sykkelen ser du ut som en fest,

Om hjelmen er skjev så holder du stilen,

og gleden din smitter helt inn i bilen!