Sommer

 

Sommeren har kommet, med sol og varme! Og også med godt voksne damer på sykkel, de ser ut som de koser seg glugg i hjel. Jeg snakker ikke om de med kondomdrakt og racersykkel, men de med damesykkel og god tid. Jeg har sett flere av dem, det gjør meg så glad! Da vi var barn, syklet vi gjerne dagen lang, bare fordi det var gøy. Ser ut til at det er mulig for voksne også. Selv kjører jeg bil eller går, men jeg kjenner at sykkelen frister litt nå! Dette inspirerte meg til å skrive et dikt, som beklageligvis ble ganske dårlig. Siden dette er min blogg, er det ingen som stopper meg i å legge det ut. 😀 Her kommer det:

 

Langs veien på sykkel med et lykkelig smil,

Med hjelmen på snei, det ser teit ut, uten tvil!

Vinden er varm og farten er fin

Jeg kjører forbi deg i bilen min.

***

Så glad og så frydefull, du triller som en vind

Med lykke i blikket, så sporty og fin!

Jeg sitter i bilen og tipper: seksti år?

Med så friske lunger og så sterke lår!

***

De enkle gleder kan være best

På sykkelen ser du ut som en fest,

Om hjelmen er skjev så holder du stilen,

og gleden din smitter helt inn i bilen!

Gratulerer med dagen, Danmark!

I dag, 5. juni er det Danmarks grunnlovsdag! Gratulerer med dagen! Det er dessuten folketingsvalg i Danmark i dag, spennende å se hvordan det går!

Så Danmark er i vinden i dag. Og det var nok derfor jeg kom over et radioprogram hvor nordmenn kunne ringe inn og ønske sine danske favorittlåter. Hvis jeg skulle ringt inn, måtte det vel blitt for å foreslå noe av Kim Larsen. Han var jo en fantastisk artist!

Men den stunden jeg hørte på var det bare for meg ukjente sanger som ble spilt. En av dem heter: Fuglene letter mot vinden. En god gammeldags vise, med fin tekst.

I Norge sier vi: Det er i motbakke det går oppover! Men hva sier de i Danmark? Jo, I motvind tar livet sin form! Logisk det!

Og som filosofen Søren Kierkegaard har sagt: Livet må leves forlengs, men det kan bare forstås baklengs! Her er hele sangen, og nederst en lenke til Spotify, hvor en kjekk visegruppe kalt Tørrfisk synger hele sulamitten.

Fuglene letter mod vinden

Trad. | Henning Toft Bro

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

—-

Forlæns lever vi livet

Baglæns forstår vi en gang

Det som vil snære og tynge

det løsner sig ofte i sang

—-

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

—

Sange om sandfyldte strande

sange om vidder og luft

sange om blånende bølger

og sange om havsaltet duft

—

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

—

Sange om alt det der farver

et havliv i landet med blæst

former det liv, som bli’r hærdet

i vinden fra hjørnet i vest

—

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

—-

Havlivet har sine drømme

de næres af saltluft og vand

de strækker sig mod horisonten

og rækker mod kimningens land

—

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

***

Hvis lenken virker, kan du høre visen i all sin prakt her: https://m.youtube.com/watch?v=fR2GKG_lJHc

 

Foto: pixabay

 

Året rundt, juni

Juni! Jippi!

Nå er det sommer! Til tross for båttur med ullundertøy, islandsgenser og regnvær. Vi har vært på båttur, vi har grillet, vi har spist ute. 11 grader i sjøen og 12 grader på land. Kanskje ikke helt overbevisende sommer, men dog. Vi er klar for mer enn den sommeren vi fikk her ved påsketider. Etter en veldig kald mai er vi mer enn klar.

Og her kommer juniverset til Alf:

Melodi: Steinrøysa neri bakken

Når mai er forbi,
så ta deg en tur til steinrøysa ne’ri bakken.
Der blomstrer det nyperoser
i ur ved steinrøysa ne’ri bakken.
Og blåklokka står og ringler i kratt,
når bålet er tent en midtsommernatt.
Blir juni en drøm
som du finner att i steinrøysa ne’ri bakken.

Alf Prøysen

Foto: Wikipedia, Jeffdelonge

Junidrømmen er der gjennom hele vinteren. For meg er lyset noe av det beste med sommeren. De lyse milde kveldene. Nå er de på vei, og det gjelder å huske å nyte dem. Sette seg rett ned i steinrøysa og se på de små blomstene, blåse i alt vi voksne tror er viktig å få gjort, og la humla suse.

foto: Wikipedia

Klokkene ringer for deg

Det var tilfeldig at jeg kom over denne klassikeren på biblioteket . Jeg har hørt den bilen frem og tilbake på jobb, 13 CD-er. Ernest Hemingway: Klokkene ringer for deg.

Først ble jeg bergtatt av diktet som innleder romanen :

Klokkene ringer for deg! 

Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren i 

seg selv.

Hvert menneske er et stykke av 

Fastlandet, en del av det Hele.

Om en Jordklump skylles bort av Havet, blir Europa 

mindre, på samme vis som en Landtunge 

blir det, eller som et Jordegods, tilhørende 

Dine Venner eller Deg selv må bli det.

Hvert menneskes Død forminsker Meg, ti jeg er 

innesluttet i Menneskeheten.

Gå derfor aldri ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for? 

Klokkene ringer for deg.

John Donne (1573-1631)

Så var det altså John Donne som var opphavet til uttrykket: No Man is an Island. For tre hundre år siden!

Så ble jeg betatt av selve romanen. Handlingen foregår under den spanske borgerkrigen. En ung amerikansk sprengningsekspert, Robert Jordan, kommer til en geriljagruppe som gjemmer seg i fjellene, og de skal sammen sprenge en bro. Det er et veldig risikabelt prosjekt, og de vet ikke om de vil overleve. Her bygger spenningen seg opp. Handlingen strekker seg over kun fire dager.

Her er det både krig og kjærlighet. Det er en bok om tøffe, kompromissløse menn, som er villige til å gjøre det som må til for å vinne krigen. Fienden er på fremmarsj, og bombeflyene flyr over området. Pablo er leder for gruppen og han begynner å tvile på at de vil lykkes med å sprenge broen. Pablos kvinne Pilar overtar kommandoen. Romanen inneholder også en nydelig kjærlighetshistorie mellom Robert og Maria. Gammeldagse kjønnsroller, og at det er en mannlig hovedperson gjør det til et skikkelig helte-epos. Robert Jordan Er en mann som dreper om nødvendig, og tar seg av en svak og sårbar kvinne på ømmeste måte.

Det er et spesielt språk i romanen, og jeg skjønner at den har blitt en klassiker, skrevet av en stor forfatter. Kjekt å lese en klassiker, tror jeg skal prøve meg på flere!

Her er Gyldendal forlag sin beskrivelse av boken:

 Da Ernest Hemingway begynte på Klokkene ringer for deg, på Cuba i 1939, hadde han nesten 20 års spansk erfaring. Han hadde vært krigskorrespondent og han hadde opplevd borgerkrigens ødeleggelser, men han elsket like fullt landet og folket, han snakket spansk og og han var lidenskapelig opptatt av tyrefekting. Handlingen i romanen foregår fra lørdag til tirsdag, ved en fjellhule der både geriljasoldater og sivile holder til. Robert Jordan er en ung, amerikansk geriljaleder som har fått i oppdrag å sprenge en bro som er et strategisk knutepunkt med stor betydning for republikanernes offensiv. Jordan kommer i kontakt med Pablos bande, blant dem Pablo selv, vegviseren Anselmo og Pablos kvinne Pilar. Og ikke minst møter han den store kjærligheten; den 19 år gamle Maria. 
Fire dager av den spanske borgerkrigen er gjennom Ernest Hemingways mesterlige penn blitt til en allmenngyldig fortelling om menneskers skjebne i krig og kjærlighet.
Romanen ble udødeliggjort i fargefilmen med samme navn (1943), regissert av Sam Wood og med Gary Cooper og Ingrid Bergman som Robert og Maria.

Mer om den spanske borgerkrigen: Artikkel fra Stavanger Aftenblad

Året rundt, april

Så var det denne sangen igjen, ny måned, nytt vers! Jeg syns Alf har tatt det litt lettvint med april, fire små linjer bare. Men her kommer den:

Mel.: Blåveispiken

Den siste snøen som fins i skaret,
den tiner jeg, for jeg er April.
Jeg gir deg blåveis i bekkefaret,
og regn og solskinn og mere til.

Alf Prøysen

 

Foto fra Wikipedia, Bernd Reuschenberg

For meg er blåveis en eksotisk blomst, for den finnes ikke her på Vestlandet. Hvitveis og hestehov har vi, men blåveisen trives visst ikke her!

En annen dikter, som har skrevet et heidundrande dikt om april, er Bjørnstjerne Bjørnson. Her finner vi det fantastiske sitatet: Fred er ei det beste, men at man noget vil! Det hører med til historien at B Bjørnson skulle skrive et dikt til en kalender, og når han skulle velge var det kun en måned som var ledig, nemlig april. Så da valgte han elegant den, og et flott vers ble det!

JEG VELGER MEG APRIL

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
– dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
– i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson, 1869

Året rundt, februar

Her kommer månedens vers, nr to av tolv. Heng med og lær et nytt vers hver måned, så kan vi hele sangen til jul! Og med på kjøpet får du noen bilder av to som elsker snøen!

Melodi: Bjelleklang (refrenget)

Februar:

Hu og hei,
du og jeg,
danser dagen lang!
Januar og Februar
har fest
og bjelleklang!
Snø og sno,
har vi to
hvis du liker det!
Vil du heller ha litt sol,
så vent på nummer 3.

– Alf Prøysen

Boka

 

 

Du går inn i boka

du les

du flyg

boka tar deg med

 

til ei anna verd

til lyd og lukt til eventyr

og menneske og  draumar

 

som ei drope heng du der

og speglar deg i livet sjølv

heilt ut av tid og rom

 

du spinn og kverv

i ei anna verd

du flyg og sviv

 

til du landar

med eit plask

attende i ditt eige liv.

 

 

 

Lever du?

Wikimedia, foto: kvhuegel

En venn av meg melder på facebook at hun har fått seg kajakk. Sprekt, syns jeg!

Og hun legger til følgende kommentar: «Like greit å leve litt farlig, da lever man i alle fall!»

Dette får meg til å tenke på et lite gruk av Piet Hein. Han var så god til å treffe spikeren på hodet med få ord. Jeg legger det her, som en liten påminnelse til oss middelaldrende, som har så lett å gå runde etter runde i de kjente, trygge sporene.  Er vi helt våkne egentlig?

Nuet

Den som aldrig
lever nu,
lever aldrig.
Hvad gør du?
Piet Hein

Piet Hein, foto:Wikipedia

Komfortsonen

Komfortsonen.

Der er det godt å være.

Mykt og trygt.

Men det skjer ikke så mye.

 

Mennesket vil vokse.

Veksten er utenfor komfortsonen.

Vi må ut.

Vi blir redde.

Vi må ta passe lange steg.

 

Det er bare du som vet hva du tåler.

Litt etter litt.

Det er ingen skam å snu.

Mennesket vil strekke seg.

 

Heldig?

Foto:flickr, Kecko

Jeg tenker på dette med å være heldig.

Hvis jeg blir påkjørt av en bil og bare brekker armen, er jeg heldig da?

Hvis jeg får kreft og blir frisk igjen etter ett år, er jeg heldig da?

Hvis jeg faller 6 meter fra et stillas ned på betong og brekker så mange bein i kroppen at jeg må omskoleres, men overlever tross alt, er jeg heldig da?

Noen kaller det hell i uhell. Du var heldig, for det kunne jo endt mye verre, sier de. Jeg vil kalle det uheldig.

Å komme ut for sykdom eller en ulykke, og måtte kjempe en tøff kamp for å komme tilbake til hverdagslivet, skritt for skritt. Det er uheldig.  Uflaks. Pytons dritt.

Heldig?

Jeg tror det de egentlig mener å si er «Jeg er bare så usigelig glad for at det ikke gikk enda verre med deg!» En snodig måte å si det på er: «Du var tross alt heldig! »

Hvis den personen har vært heldig, hva da med oss andre, friske og raske?

Vi, som har gått igjennom dagen uten å ha blitt påkjørt av en bil, oppdaget kreft eller falt 6 meter ned på betongen (bank i bordet! ). Hva skal vi si om oss? Svineheldig? Griseflaks? Ingen blomsterpotter i hodet eller andre ulykker i dag. Luksus, hell og lykke. Hurra! Vi burde smile dagen lang!

Her et fantastisk, lite vers om hell og uhell, som kan passe bra i denne sammenhengen.  Jeg fant det på en nettside som heter siterte sitater, og forfatter er Dag Evjenth.

«Burde man ikke nikke,

tilfreds, og glede seg litt

hver gang man nesten, men ikke

blir truffet av fugleskitt.»

Dag Evjenth

Foto:Camdiluv, wikimedia commons