Gratulerer med dagen, Danmark!

I dag, 5. juni er det Danmarks grunnlovsdag! Gratulerer med dagen! Det er dessuten folketingsvalg i Danmark i dag, spennende å se hvordan det går!

Så Danmark er i vinden i dag. Og det var nok derfor jeg kom over et radioprogram hvor nordmenn kunne ringe inn og ønske sine danske favorittlåter. Hvis jeg skulle ringt inn, måtte det vel blitt for å foreslå noe av Kim Larsen. Han var jo en fantastisk artist!

Men den stunden jeg hørte på var det bare for meg ukjente sanger som ble spilt. En av dem heter: Fuglene letter mot vinden. En god gammeldags vise, med fin tekst.

I Norge sier vi: Det er i motbakke det går oppover! Men hva sier de i Danmark? Jo, I motvind tar livet sin form! Logisk det!

Og som filosofen Søren Kierkegaard har sagt: Livet må leves forlengs, men det kan bare forstås baklengs! Her er hele sangen, og nederst en lenke til Spotify, hvor en kjekk visegruppe kalt Tørrfisk synger hele sulamitten.

Fuglene letter mod vinden

Trad. | Henning Toft Bro

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

—-

Forlæns lever vi livet

Baglæns forstår vi en gang

Det som vil snære og tynge

det løsner sig ofte i sang

—-

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

—

Sange om sandfyldte strande

sange om vidder og luft

sange om blånende bølger

og sange om havsaltet duft

—

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

—

Sange om alt det der farver

et havliv i landet med blæst

former det liv, som bli’r hærdet

i vinden fra hjørnet i vest

—

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

—-

Havlivet har sine drømme

de næres af saltluft og vand

de strækker sig mod horisonten

og rækker mod kimningens land

—

Lev dit liv mens du har det

Lev det i stilhed og storm

Se, fuglene letter mod vinden.

I modvind ta’r livet sin form

***

Hvis lenken virker, kan du høre visen i all sin prakt her: https://m.youtube.com/watch?v=fR2GKG_lJHc

 

Foto: pixabay

 

Året rundt, juni

Juni! Jippi!

Nå er det sommer! Til tross for båttur med ullundertøy, islandsgenser og regnvær. Vi har vært på båttur, vi har grillet, vi har spist ute. 11 grader i sjøen og 12 grader på land. Kanskje ikke helt overbevisende sommer, men dog. Vi er klar for mer enn den sommeren vi fikk her ved påsketider. Etter en veldig kald mai er vi mer enn klar.

Og her kommer juniverset til Alf:

Melodi: Steinrøysa neri bakken

Når mai er forbi,
så ta deg en tur til steinrøysa ne’ri bakken.
Der blomstrer det nyperoser
i ur ved steinrøysa ne’ri bakken.
Og blåklokka står og ringler i kratt,
når bålet er tent en midtsommernatt.
Blir juni en drøm
som du finner att i steinrøysa ne’ri bakken.

Alf Prøysen

Foto: Wikipedia, Jeffdelonge

Junidrømmen er der gjennom hele vinteren. For meg er lyset noe av det beste med sommeren. De lyse milde kveldene. Nå er de på vei, og det gjelder å huske å nyte dem. Sette seg rett ned i steinrøysa og se på de små blomstene, blåse i alt vi voksne tror er viktig å få gjort, og la humla suse.

foto: Wikipedia

Svikne dagar

Elena Ferrante har skrevet denne romanen. Den ble utgitt på Samlaget i 2017, oversatt til nynorsk. Jeg ser i diverse bokgrupper at den har fått en blandet mottakelse. Mange legger den fra seg halvveis, fordi det er for mye elendighet, og at språket blir for vulgært. Kritikerne er derimot strålende fornøyd, med mange flotte terningkast.

Jeg må tilstå at jeg var inne på tanken om å legge fra meg boken selv. Men jeg sto løpet ut, og det ga en mye bedre opplevelse enn om jeg hadde stoppet halvveis.

Boken handler om Olga, en kvinne i slutten av trettiåra. Hun har hatt et godt ekteskap med Mario i tolv år, og de har to barn i småskolealder.

Helt til den dagen Mario forteller at han vil skilles. Han flytter inn til en svært ung kvinne som de begge har kjent lenge. Dette er mildt sagt et sjokk for Olga. Hun fortviler og vil gjøre alt for å få ham tilbake. Når hun innser at det ikke nytter, går hun inn i en dyp krise, samtidig sitter hun igjen i leiligheten med ansvar for to barn og en schæferhund.

Det blir et slags indre jordskjelv i Olga. I selvforakt, sjalusi og desperasjon utagerer hun med aggresjon, vold, sex, promiskuøs språkbruk, ja alt som vanligvis tilhører det maskuline raseriet.

Hun mister grepet om hverdagslivet og omsorgen for barna sine. Til slutt er det så ille at hun ber datteren på syv år om å stikke henne i låret med en papirkniv når hun blir «fraværende». Og datteren tar ansvar.

Vi følger Olga gjennom mange forskjellige hendelser. For å ikke røpe handlingen sier jeg ikke mer.

Men jeg kan si så mye at etter å ha vært igjennom et kaotisk følelsesmessig sammenbrudd og gjort mange uforståelige destruktive handlinger, kommer hun ut på andre siden i god behold. Hun kommer over bruddet, til mannen sin store forskrekkelse.

Jeg syns det var en tøff bok å lese, og jeg må si jeg lurte på hvordan det skulle gå med den lille familien. Det var godt at Olga ble seg selv igjen, og da ble boken for meg også mer realistisk. Men det tok henne fire måneder å finne tilbake.

At et svik kan være så inngripende og dramatisk? Ja det tror jeg på.

Jeg anbefaler boken, men vær forberedt på at du blir litt nedtrykt til sinns under lesingen.

Klokkene ringer for deg

Det var tilfeldig at jeg kom over denne klassikeren på biblioteket . Jeg har hørt den bilen frem og tilbake på jobb, 13 CD-er. Ernest Hemingway: Klokkene ringer for deg.

Først ble jeg bergtatt av diktet som innleder romanen :

Klokkene ringer for deg! 

Intet menneske er en Øy, hel og ubeskåren i 

seg selv.

Hvert menneske er et stykke av 

Fastlandet, en del av det Hele.

Om en Jordklump skylles bort av Havet, blir Europa 

mindre, på samme vis som en Landtunge 

blir det, eller som et Jordegods, tilhørende 

Dine Venner eller Deg selv må bli det.

Hvert menneskes Død forminsker Meg, ti jeg er 

innesluttet i Menneskeheten.

Gå derfor aldri ut for å spørre: Hvem ringer Klokkene for? 

Klokkene ringer for deg.

John Donne (1573-1631)

Så var det altså John Donne som var opphavet til uttrykket: No Man is an Island. For tre hundre år siden!

Så ble jeg betatt av selve romanen. Handlingen foregår under den spanske borgerkrigen. En ung amerikansk sprengningsekspert, Robert Jordan, kommer til en geriljagruppe som gjemmer seg i fjellene, og de skal sammen sprenge en bro. Det er et veldig risikabelt prosjekt, og de vet ikke om de vil overleve. Her bygger spenningen seg opp. Handlingen strekker seg over kun fire dager.

Her er det både krig og kjærlighet. Det er en bok om tøffe, kompromissløse menn, som er villige til å gjøre det som må til for å vinne krigen. Fienden er på fremmarsj, og bombeflyene flyr over området. Pablo er leder for gruppen og han begynner å tvile på at de vil lykkes med å sprenge broen. Pablos kvinne Pilar overtar kommandoen. Romanen inneholder også en nydelig kjærlighetshistorie mellom Robert og Maria. Gammeldagse kjønnsroller, og at det er en mannlig hovedperson gjør det til et skikkelig helte-epos. Robert Jordan Er en mann som dreper om nødvendig, og tar seg av en svak og sårbar kvinne på ømmeste måte.

Det er et spesielt språk i romanen, og jeg skjønner at den har blitt en klassiker, skrevet av en stor forfatter. Kjekt å lese en klassiker, tror jeg skal prøve meg på flere!

Her er Gyldendal forlag sin beskrivelse av boken:

 Da Ernest Hemingway begynte på Klokkene ringer for deg, på Cuba i 1939, hadde han nesten 20 års spansk erfaring. Han hadde vært krigskorrespondent og han hadde opplevd borgerkrigens ødeleggelser, men han elsket like fullt landet og folket, han snakket spansk og og han var lidenskapelig opptatt av tyrefekting. Handlingen i romanen foregår fra lørdag til tirsdag, ved en fjellhule der både geriljasoldater og sivile holder til. Robert Jordan er en ung, amerikansk geriljaleder som har fått i oppdrag å sprenge en bro som er et strategisk knutepunkt med stor betydning for republikanernes offensiv. Jordan kommer i kontakt med Pablos bande, blant dem Pablo selv, vegviseren Anselmo og Pablos kvinne Pilar. Og ikke minst møter han den store kjærligheten; den 19 år gamle Maria. 
Fire dager av den spanske borgerkrigen er gjennom Ernest Hemingways mesterlige penn blitt til en allmenngyldig fortelling om menneskers skjebne i krig og kjærlighet.
Romanen ble udødeliggjort i fargefilmen med samme navn (1943), regissert av Sam Wood og med Gary Cooper og Ingrid Bergman som Robert og Maria.

Mer om den spanske borgerkrigen: Artikkel fra Stavanger Aftenblad

Året rundt, mai

Mai! Ny måned, nytt vers! Og her begynner Alf virkelig å få svung på sakene😀. Han har brukt selveste 17.mai-melodien: Norge i rødt hvitt og blått.

Foto fra Wikipedia

Jeg hører den for mitt indre øre i skolekorpsversjon, og det gir en maistemning uten like. Nå er vi, etter mange år med full aktivitet, ferdig med skolebarn og skolekorpsperioden, og reiser like gjerne til fjells på 17. mai hvis det lager seg med en langhelg.

Men 17.mai er viktig, og skolekorps er viktig, og jeg syns at alle som vil være med å feire den norske nasjonaldagen kan ta med seg akkurat de flaggene de vil, enten det er norske flagg, eller andre nasjonaliteter. Frihet, selvstendighet og fellesskap er flotte verdier å feire.  Vi er heldige som feirer nasjonaldagen med barnetog i stedet for militærparader.

Og så er det virkelig noe å feire at våren er her!

Foto: Flickr, Chris-Håvard Berge

Her kommer månedens vers:

Året rundt, april

mel. Norge i rødt hvitt og blått

Men det nå vel jeg som tar prisen,
hva de nå alle andre har fått!
Det er jeg som kan vifte i brisen
med et flagg som er rødt, hvitt og blått!
Jeg har bjørker med slør over stammen,
jeg har vårmuld til alt som vil gro!
Jeg har allting som holder oss sammen,
i det landet der nordmenn skal bo!

Tekst: Alf Prøysen

Vera ein annan stad

Annlaug Selstø: Vera ein annan stad. Samlaget, Oslo 2018.

Hvem har ikke hatt lyst til å Vera ein annan stad?

Hovedpersonen i denne romanen, Vilde, lander i jungelen et sted i Afrika. Hun er sykepleier og skal jobbe på et senter for underernærte barn.

Hun er spent på hva som møter henne. Store arbeidsoppgaver med mye ansvar, samarbeid med kolleger fra forskjellige land, bo i telt, slanger og andre kryp som  dukker opp når hun minst venter det. Hun er avskåret fra omverdenen. Hun har reist fra et brutt kjærlighetsforhold hjemme i Norge.

Det er oppholdet i Afrika romanen handler om. Vilde sine opplevelser, forholdet til menneskene hun møter, de nye omgivelsene, arbeidet, utfordringene på det indre og på det ytre planet. Selv om oppsettet kan virke litt klisjeaktig: «Hvit person drar for å hjelpe Afrika», så handler historien også om afrikanske ressurspersoner som hun lærer mye av. Den handler om Vilde sin usikkerhet som gjest i et fremmed land, samtidig som hun er leder for klinikken med mye ansvar. Om natten er hun redd for slanger, og nattevakten som skal passe på leiren, ligger stadig og sover på vakt. Den handler også om det Vilde har reist fra hjemme i Norge og hvordan hun prøver å bearbeide det, alene, i denne helt nye settingen.

Forfatteren er sykepleier, og har jobbet både i Norge og i Sør-Sudan. Dette er hennes første roman.

Språket er nynorsk. Fortellingen er i jeg-form, med Vilde sitt perspektiv hele veien.    Refleksjoner, opplevelser og menneskemøter gjør historien troverdig, og det er tydelig at forfatteren har vært i dette landskapet selv. Det å jobbe i et fremmed land med en annen kultur og natur, gir utfordringer både på det ytre og på det indre planet.

En interessant og velskrevet bok som jeg anbefaler!

Her er et intervju med forfatteren og nærmere omtale av boka:

https://www.vl.no/bøker/ein-heilt-annan-stad-1.1236930

 

 

 

Bli hvis du kan. Reis hvis du må.

I påsken har jeg lest Helga Flatland sin triologi

• Bli hvis du kan. Reis hvis du må – roman (2010)
• Alle vil hjem. Ingen vil tilbake – roman (2011)
• Det finnes ingen helhet – roman (2013)

Dette er tre bøker som grep meg fra første side.

Handlingen er fra en bygd på Vestlandet. Her bor det helt vanlige familier med helt vanlige hverdagsproblemer, og ungdommer som holder på å vokse opp og finne ut av livet.

Etter at vi har blitt kjent med personene i den første boka, bestemmer de fire kameratene Tarjei, Trygve, Kristian og Bjørn seg for å verve seg til tjeneste i Afghanistan. Bare en av de fire kommer hjem igjen.

Vi blir kjent med personene fra innsiden, og kommer nært innpå. Hvem som er hovedperson veksler fra kapittel til kapittel, og det veksler også mellom bokmål og nynorsk. Det at vi får bli kjent med de forskjellige personene fra innsiden og hvordan de har det med seg selv og hverandre, var det jeg likte best med bøkene. De handler om familiebånd, søsken, vennskap, odelsrett, om å se hverandre, sjokk, sorg, heling,  fellesskap, ensomhet og mye mer. Og alt er tett og nært og troverdig skrevet.

Bøkene er lettleste, spesielt den første. Og de er relativt korte, under 200 sider hver.  Spesielt den første boka tror jeg vil passe veldig godt for ungdommer. Den reiser mange gode spørsmål og problemstillinger, om vennskap og valg, blant annet.

Jeg likte disse bøkene veldig godt, og anbefaler dem til deg som liker romaner hvor man får vite mye om innsiden på personene, både hva de tenker og føler,  og om relasjonene mellom folk.  I tillegg er det fine skildringer av natur og bygdeliv.

Terningkast? I alle fall 5!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hundegalskap i Rondane !

I dag leste jeg noe på NRK sine nettsider, og jeg trodde ikke mine egne øyne! En dame går på skitur med hundene sine langt inne på fjellet i Rondane.

Foto: Wikimedia Commons, Kristian Slaaen

Det er i mars, altså før perioden med båndtvang. Hun har ikke møtt et menneske på turen, og hun følger en skuterløype som går ved siden av selve skiløypen. De to hundene hennes får  gå uten bånd. De ser ut til å være av en retriever-rase.  En fin og helt normal skitur så langt.

Men så:

Hun blir innhentet av en snøskuter, og kaller inn hundene. Skuteren stopper og det er fjelloppsynet, viser det seg.

– Forbudt å gå med løs hund!

– Jamen, det er jo ikke båndtvang før 1.april?

– Jo, i skiløypene! I hvert fall i denne løypen! Og i 150 meters avstand fra skiløypen!

Og resultatet? 8000kr i bot. Altså 4000kr pr hund.

Her kan du lese hele historien:

https://www.nrk.no/ho/kvinne-fikk-bot-pa-8000-kroner-for-a-ha-med-seg-lose-hunder-i-fjellet-i-rondane-1.14515690

Ingen folk å se. Ikke går hun i skiløypen, men ved siden av.

Oppsynsmannen sier at de var egentlig på vei til et annet oppdrag, men dette med løse hunder i skiløypene, det var de lei av!

Han må jo ha stått opp med gale foten først! Disse hundene er ikke til bry for noen, men her skal vi jammen statuere et eksempel! La det virkelig svi!

Som hundeeier har man ikke mye rettigheter, man må tilpasse seg sånn at hunden ikke er til ulempe for folk eller fe eller vilt. Og det er greit.

Men dette er å drive det for langt! Det sjokkerer meg at det går an å være så firkantet,  og overhodet ikke  bruke skjønn. Løse hunder i skiløypene er forbudt for at de ikke skal gå i veien for eller skremme andre skiløpere. Og løypene er jo ikke akkurat skiltet med «her er det båndtvang» og «her er det ikke båndtvang»? Når det er tomt for folk, og det er utenom perioden for båndtvang, betyr det vel ingen ting om man går med løs hund, skiløype eller ikke skiløype? Og denne personen gikk faktisk i et skuterspor ved siden av!

Dette er galskap!

 

 

Nede for telling

Syk så syk!

Vondt i halsen og forkjølet.

Regnet med at det skulle gå over på et par dager!

Men verre ble det. Til slutt ble det tur til legen. Konklusjon lungebetennelse. Inn på apoteket og kjøpe medisiner, og der fikk jeg et ubegripelig hosteanfall. Holdt på å kveles. Hanglet meg ut i bilen og hjem i seng. Å stakkars meg. Orket ingen ting.

Ill. Pixabay, Fanette

Det gikk en uke til, og så: Jeg er frisk! Så deilig det er å være frisk! Vanlig energinivå, vanlig innpust og utpust. Ut blant folk, tilbake på jobb! Det er så utrolig godt å være frisk!

I blant går veien min igjennom foajeen på et stort sykehus. Det gjorde den for eksempel i dag.

Der er det pasienter i alle varianter. Med rullestoler, intravenøs-stativer, krykker. Bleke. Tynne i håret, tynne i kroppen. Armen i fatle og foten i gips. Barn, voksne, gamle. Jeg hører en som snakker i mobilen: « Ja, nå holder de på å regne ut cellegiften, skjønner du.»

Og jeg tenker på dette lotteriet, at jeg likegodt kunne havnet her. I min naive verden er syk noe som utålmodig går over etter noen dager, eller toppen et par uker. Så er jeg frisk og normal igjen.  Light-versjonen av syk! Men det er nå slett ingen selvfølge at jeg skal få light-versjonen.

Og jeg føler det så sterkt der jeg passerer gjennom sykehuset, raskt forbi, og ut på den andre siden:

Respekt til alle pasienter, alle som virkelig har fått et skudd for baugen, men holder seg i gang.

Gjennom undersøkelser og behandling, gjennom den ene operasjonen etter den andre, gjennom den ene hestekuren etter den andre.

All respekt til de som ikke kan gi seg, fordi det ikke er noe alternativ.

All respekt for dårlig matlyst, kvalme, ubehag, smerter og dårlig søvn.

Alle helter i sykehusskjorter på vei til kiosken!

Jeg håper dere får en rolig natt!

Jeg ønsker dere gode nyheter og god bedring!

Det har dere virkelig fortjent.

Foto Pixabay, a-mblomma

Året rundt, april

Så var det denne sangen igjen, ny måned, nytt vers! Jeg syns Alf har tatt det litt lettvint med april, fire små linjer bare. Men her kommer den:

Mel.: Blåveispiken

Den siste snøen som fins i skaret,
den tiner jeg, for jeg er April.
Jeg gir deg blåveis i bekkefaret,
og regn og solskinn og mere til.

Alf Prøysen

 

Foto fra Wikipedia, Bernd Reuschenberg

For meg er blåveis en eksotisk blomst, for den finnes ikke her på Vestlandet. Hvitveis og hestehov har vi, men blåveisen trives visst ikke her!

En annen dikter, som har skrevet et heidundrande dikt om april, er Bjørnstjerne Bjørnson. Her finner vi det fantastiske sitatet: Fred er ei det beste, men at man noget vil! Det hører med til historien at B Bjørnson skulle skrive et dikt til en kalender, og når han skulle velge var det kun en måned som var ledig, nemlig april. Så da valgte han elegant den, og et flott vers ble det!

JEG VELGER MEG APRIL

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,
– dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
– i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson, 1869