Elena Ferrante har skrevet denne romanen. Den ble utgitt på Samlaget i 2017, oversatt til nynorsk. Jeg ser i diverse bokgrupper at den har fått en blandet mottakelse. Mange legger den fra seg halvveis, fordi det er for mye elendighet, og at språket blir for vulgært. Kritikerne er derimot strålende fornøyd, med mange flotte terningkast.
Jeg må tilstå at jeg var inne på tanken om å legge fra meg boken selv. Men jeg sto løpet ut, og det ga en mye bedre opplevelse enn om jeg hadde stoppet halvveis.
Boken handler om Olga, en kvinne i slutten av trettiåra. Hun har hatt et godt ekteskap med Mario i tolv år, og de har to barn i småskolealder.
Helt til den dagen Mario forteller at han vil skilles. Han flytter inn til en svært ung kvinne som de begge har kjent lenge. Dette er mildt sagt et sjokk for Olga. Hun fortviler og vil gjøre alt for å få ham tilbake. Når hun innser at det ikke nytter, går hun inn i en dyp krise, samtidig sitter hun igjen i leiligheten med ansvar for to barn og en schæferhund.
Det blir et slags indre jordskjelv i Olga. I selvforakt, sjalusi og desperasjon utagerer hun med aggresjon, vold, sex, promiskuøs språkbruk, ja alt som vanligvis tilhører det maskuline raseriet.
Hun mister grepet om hverdagslivet og omsorgen for barna sine. Til slutt er det så ille at hun ber datteren på syv år om å stikke henne i låret med en papirkniv når hun blir «fraværende». Og datteren tar ansvar.
Vi følger Olga gjennom mange forskjellige hendelser. For å ikke røpe handlingen sier jeg ikke mer.
Men jeg kan si så mye at etter å ha vært igjennom et kaotisk følelsesmessig sammenbrudd og gjort mange uforståelige destruktive handlinger, kommer hun ut på andre siden i god behold. Hun kommer over bruddet, til mannen sin store forskrekkelse.
Jeg syns det var en tøff bok å lese, og jeg må si jeg lurte på hvordan det skulle gå med den lille familien. Det var godt at Olga ble seg selv igjen, og da ble boken for meg også mer realistisk. Men det tok henne fire måneder å finne tilbake.
At et svik kan være så inngripende og dramatisk? Ja det tror jeg på.
Jeg anbefaler boken, men vær forberedt på at du blir litt nedtrykt til sinns under lesingen.
Tonetrinn 