Det er forskjellige farger på forskjellige blomster i hagen.
Det er forskjellene som skaper skjønnhet.
En hage blir rikere med forskjellige arter.
Forskjellene, ikke bare fargene, skaper skjønnhet.
Muhammed Ibrahim Zauq (1789-1854)
Norsk Folkemuseum og Internasjonalt kultursenter og museum har gjennomført prosjektet «Norsk i går, i dag, i morgen? » . I den forbindelse har Mohammad Anwar Soofi og en rekke andre tidlige innvandrere til Norge blitt intervjuet om livet sitt, såkalt livsløpsintervju.
Soofi var en så god forteller og hadde en så interessant historie at etnolog Liv Hilde Boe ønsket å skrive hans historie i en bok. Boken har undertittelen «Meningers mot mellom to kulturer», og er en biografi hvor han selv forteller om livet sitt, og mye om tanker og refleksjoner har har gjort seg .
Soofi forteller om barndom, ungdomstid, utdannelse og bryllup i India/Pakistan. Problemer med korrupsjon og kastesystemet i Pakistan gjorde at han reiste fra en god jobb og sin gravide kone for å søke lykken i Norge, hvor fetteren bodde. Det var et kultursjokk på mange måter, både i arbeidslivet og å møte det norske samfunnet ellers.
Han forteller for eksempel at de ble bekymret over å se 60-70 år gamle damer med røde lepper: «For oss var det skummelt å se sånne damer. Vi skjønte ikke hvorfor de gjorde det, men senere forsto jeg at det hørte med til å være skikkelig antrukket når de skulle ut, ikke for å være seksuelt attraktive».
I Norge ble han fabrikkarbeider, kolonialhandler og senere bokhandler. Han ble også en veldig viktig person i det pakistanske miljøet i Oslo gjennom foreningsarbeid. Da han hadde bodd her i to år, kom konen og deres lille sønn etter, og de ble en pakistansk familie i Norge, etterhvert med tre barn. Han har lest, studert og reflektert mer enn de fleste, og vært aktiv deltaker i samfunnet .
Soofi har jobbet mye med å forstå både den norske og den pakistanske kulturen, islam og kristendommen. I og med at han kom hit så tidlig, har han vært vitne til hvordan Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Samtidig har klimaet i media og i politikken blitt tøffere: Før het det «våre nye landsmenn», så kom begrepet «kriminelle innvandrere», og økende muslimfrykt.
Han har tenkt over hva han syns er typisk for nordmenn, og laget en liste med særtrekk. Jeg måtte le når jeg leste: «Nordmenn har godt humør, men det kan være vanskelig å oppdage.» Noe å tygge på!
Soofi mener at flere kulturer med sine særtrekk kan leve side om side, uten at innvandrerne er nødt til å bli som nordmenn. Men dialog og samarbeid er viktig, man må kjenne hverandre for å forstå hverandre. Ved å fortelle sin historie til Liv Hilde Boe over tre år, har han gitt et flott bidrag til denne dialogen. Jeg har lært mye og blitt underholdt av boken, og er glad for at jeg fant den.
Her er en fin artikkel med nærmere omtale av boken og videoopptak og bilder av både Mohammad Anwar Soofi og forfatteren : Soofis verden (Osloby.no)
Ps. En annen bok som jeg setter stor pris på er romanen «Tett inntil dagene» av Mustafa Can. Den gir et gripende innblikk i hva det vil si å forlate hjemmet sitt i en landsby i Kurdistan og slå nye røtter i en drabantby i Sverige, og ikke minst forholdet mellom en voksen sønn og hans mor.
Tonetrinn 