Vi ses i morgen

 

Tore Renberg leser sin egen roman i denne lydboken. Den varer i 19 og en halv time, og over 100 kapitler. Han er en fryd å høre på, fra ende til annen. Handlingen foregår i Stavangerområdet og Tore Renberg har rett dialekt, og leser med stor innlevelse, samme hvilken person det er som har ordet.

Boken handler om mange forskjellige personer, og det veksler fra kapittel til kapittel hvem som er i fokus.

Det er tobarns faren Pål, som er fraskilt og enslig og har lagt seg opp en spillegjeld på en million. Det er de to døtrene hans på 13 og 15 år Tirill og Malene. Tirill er svartkledd og trassig, Malene er konkurranseturner og fars hjelper.

Det er 15-åringen Daniel William som bor i fosterhjem og har opplevd mye som han nekter å snakke om. Han elsker jenter, men han hater når de spør for mye, da får han bare lyst til å slå.

Det er 15 år gamle Sandra som er kristen og «skikkelig» helt til hun blir kompromisstløst forelsket i Daniel, og det ender med et sjalusidrama.

Det er døve og modige Veronika, som også er bergtatt av Daniel.

Og ikke minst er det en forunderlig trio som bor i samme hus. Søsknene Jan Inge og Cecilie, som har klart seg selv siden de var barn, da moren døde og faren dro til USA.  Jan Inge har brukt all sin tid på å se horrorfilmer, søsteren har vært prostituert siden hun var 13. Sammen med dem bor Rudi, en intens,  rastløs, lang type som snakker i ett kjør og har vært kjæreste med Cecilie i 27 år.  Hvis noen andre  så mye som ser på henne, er han klar til å drepe.

De tre spiser flott frokost hver dag, med pen oppdekning og det hele, og har morgenmøte en gang i uken. Hagen er full av skrot, og huset har ikke vært malt siden 70-tallet. De driver et flyttebyrå, men det egentlige «firmaet» driver med kriminalitet. Jan Inge er firmasjefen, og er opptatt av å være en god og inspirerende leder, som tar vare på sine ansatte.

Denne trioen har et språk som ikke er til å tro, og de lever på samfunnets skyggeside. Men de har sin egen moral og yrkesstolthet. De bruker aldri narkotika til vanlig, kun en stripe kokain når de er på «jobb» . Det er de nøye på. De er imot unødvendig bruk av vold.  Og de føler seg geniale i bransjen fordi de aldri har blitt  buret inne, men alltid har sluppet unna.

Nå er de i ferd med å planlegge en «bransjeklassiker».

Etter å ha fulgt disse gjennom noen kapitler, er det så man kan forstå logikken. Det er det som er genialt med boken, den skaper ikke avstand til disse rare menneskene, men nærhet. Vi kommer innenfor og forstår hvordan de tenker, hva de drømmer om og hva de strever med.

Dette er en god bok, og jeg har betalt mine overdagspenger til biblioteket for å få tid til å bli ferdig med den.  Jeg har tilbragt bilturen frem og tilbake til jobb i et kriminelt miljø i flere uker.  Og selve forbrytelsen ligger der som en forventning. Hva skal skje, hvordan skal det skje?

Ett er sikkert, at disse utskuddene, med en tapt barndom og en aldeles alternativ moral, de bør ingen stole på. De gir en uhyggelig følelse av at de kommer til å begå noe uhyrlig, og så samles til en dugnad i hagen etterpå.

En advarsel må jeg komme med: De fleste personene i boken har et skrekkelig språk . Hvis du syns «Herre fuck Jesus, så glad jeg ble» , er sterk kost, så vil du bli herdet etter denne boken. Eller alternativt, ikke les den.

Tåler du en del, så er dette en god og underholdende bok. Den viser personene fra innsiden og det er mye god humor, samtidig som det er en spooky undertone. Du vet nemlig ikke hva disse personene er i stand til å finne på.

Jeg har kommet til cd nr 14 av 16 når jeg skriver dette. Like greit, for jeg bør vel uansett ikke røpe slutten på en sånn bok.

Anbefales !

Intervju med forfatteren finner du her: http://www.nrk.no/kultur/litteratur/_-en-ny-fase-i-mitt-forfatterskap-1.11259745

Kompani Orheim

Tenk at det tok meg 8 år å oppdage denne romanen. Den kom ut i 2005, og først nå,  i 2013, oppdaget jeg den. En rikdom av en lydbok, som gjør det til en fryd å sitte i bilkø!

Boken handler om en liten familie i Stavanger, det er Sara og Terje og sønnen Jarle.

Forfatteren, Tore Renberg, tar oss med inn i selve livet, han skriver om levende mennesker fra innerst til ytterst. Jeg ble grepet fra første kapittel.

Lille Jarle som ligger i sengen og ikke får sove, og må stå opp og legge alle skrivesakene på rette linjer på skrivepulten, og ligge helt rett i sengen for å verge seg mot angsten.

Etterhvert forstår han at det er foreldrene som krangler når han har lagt seg. Derfor er det uhygge i huset og han får ikke sove. Foreldrene, som begge er glad i Jarle og vil verne ham mot vonde ting, men ikke klarer det.

Jarle vokser opp og leter etter sin identitet som ungdom. Utad er familien en vellykket familie, og Jarle har sine erfaringer som ingen vet om.

Jarle er sterk, og han støtter både sin mor og sin far, samtidig som han finner veien gjennom ungdomsårene med venner, jenter, politikk, musikk, og drømmer om kjærlighet.  Han blir feminist, kommunist og antirasist, han deltar i demonstrasjoner og forelsker seg ettertrykkelig.

Det flotte med denne boken er at personene er så ekte og troverdige. Selv om faren til Jarle er alkoholisert og voldelig, kan jeg i enkelte glimt forstå ham . Og selv om moren holder ut altfor lenge i ekteskapet så ser jeg at hun er sterk. Mormor vet ikke hvordan hun kan hjelpe datteren sin, men prøver alt hun kan, på sin måte. Og Jarle tar avstand fra foreldrene sine,  men er allikevel knyttet til dem.

Akkurat så nyansert og motsetningsfylt som livet selv.

Kompani Orheim, det er den lille familien i farens bilde. Han er sterkt fascinert av motstandsbevegelsen under krigen, og kompani Linge. Boken kulminerer i en «øvelse» med kompani Orheim på Hardangervidda, med faren som kompanifører. Denne turen blir et vendepunkt, og er et høydepunkt i romanen.

Mot slutten av boken skifter Jarle til morens etternavn og blir Jarle Klepp, etter et dramatisk og vondt brudd med faren.

Dette er høstens beste lydbok i min bil. Språket, fortellermåten, det er så levende først og fremst. Jeg føler at jeg kjenner hele kompaniet, og har blitt skikkelig glad i Jarle Klepp. En god oppleser, Yngve Berven, bidro til opplevelsen.

Gjett om Tore Renbergs forfatterskap skal utforskes på kryss og tvers!

Jeg er veldig spent på å se  filmen om Kompani Orheim, som jeg heller ikke har fått med meg.