Syk så syk!
Vondt i halsen og forkjølet.
Regnet med at det skulle gå over på et par dager!
Men verre ble det. Til slutt ble det tur til legen. Konklusjon lungebetennelse. Inn på apoteket og kjøpe medisiner, og der fikk jeg et ubegripelig hosteanfall. Holdt på å kveles. Hanglet meg ut i bilen og hjem i seng. Å stakkars meg. Orket ingen ting.
Ill. Pixabay, Fanette
Det gikk en uke til, og så: Jeg er frisk! Så deilig det er å være frisk! Vanlig energinivå, vanlig innpust og utpust. Ut blant folk, tilbake på jobb! Det er så utrolig godt å være frisk!
I blant går veien min igjennom foajeen på et stort sykehus. Det gjorde den for eksempel i dag.
Der er det pasienter i alle varianter. Med rullestoler, intravenøs-stativer, krykker. Bleke. Tynne i håret, tynne i kroppen. Armen i fatle og foten i gips. Barn, voksne, gamle. Jeg hører en som snakker i mobilen: « Ja, nå holder de på å regne ut cellegiften, skjønner du.»
Og jeg tenker på dette lotteriet, at jeg likegodt kunne havnet her. I min naive verden er syk noe som utålmodig går over etter noen dager, eller toppen et par uker. Så er jeg frisk og normal igjen. Light-versjonen av syk! Men det er nå slett ingen selvfølge at jeg skal få light-versjonen.
Og jeg føler det så sterkt der jeg passerer gjennom sykehuset, raskt forbi, og ut på den andre siden:
Respekt til alle pasienter, alle som virkelig har fått et skudd for baugen, men holder seg i gang.
Gjennom undersøkelser og behandling, gjennom den ene operasjonen etter den andre, gjennom den ene hestekuren etter den andre.
All respekt til de som ikke kan gi seg, fordi det ikke er noe alternativ.
All respekt for dårlig matlyst, kvalme, ubehag, smerter og dårlig søvn.
Alle helter i sykehusskjorter på vei til kiosken!
Jeg håper dere får en rolig natt!
Jeg ønsker dere gode nyheter og god bedring!
Det har dere virkelig fortjent.
Foto Pixabay, a-mblomma
Tonetrinn 