Alpujarras, Sierra Nevada

På sydsiden av Sierra Nevada ligger de hvite landsbyene. De ligger i fjellsidene med gamle muldyrstier mellom seg. Husene er små, med flate tak og store piper. I dag kan du kjøre bil dit uten problemer, men veien er bratt og svingete. Og du bør unne deg en overnatting eller to, og en fottur!

 

Vi overnattet i Pampaneira , som er den nederste av tre små hvite byer i dalen Poqueira.

(Foto fra Wikipedia: Pampaneira i forgrunnen, lenger oppe ser du Bubion og øverst ligger Capileira)

Vi gikk fra Pampaneira på gamle stier oppover til Bubión og deretter til Capileira.

Derfra fortsatte vi innover i dalen til en gammel kraftstasjon, og så tilbake på den andre siden av elven. Vi trodde vi skulle gå 9 km, men endte opp med 17, for vi hadde visst glemt å svinge av et sted. Løypene er merket, men vi greide å bomme likevel, selv om vi hadde tatt bilde av kartet på turistinformasjonen og alt! Det var uansett en nydelig tur, med flott natur og fantastisk utsikt.

Området er frodig på grunn av vannet som kommer fra Sierra Nevada. Vannet blir ledet i mange små kanaler på tvers av fjellsidene. Det er bygget opp terrasser i terrenget for å dyrke jorda, og ekstra, hellelagte terrasser til å tørke korn på.

Vi overnattet på et pensjonat, med en sjarmerende, kanskje tolv år gammel jente som åpnet for oss da vi ringte på. – Hello, do you have a booking? smilte hun på flott engelsk, fant frem nøkkelen til oss og ba om passene. Foreldrene var i bakhånd, hyggelige de også. Rommet og badet var fint og veldig rent.

Vegg i vegg med pensjonatet var det en liten sjokoladefabrikk, full av fristelser og smaksprøver. Og litt lenger borte i gaten lå en butikk som solgte oliven, ost og spekeskinke og mye annet godt. Her smurte de store bocadillos til oss, som ble niste på turen. Området er kjent for spekeskinke. Det ikke finnes ikke griser der, men skinkene blir fraktet opp for å tørke i den tørre fjelluften.

Romanen Fatimas hånd av Ildefonso Falcones handler om livet i disse fjellene og landsbyene i middelalderen. Her har det vært grusomme strider mellom muslimer og kristne i hundrevis av år. Men nå ligger landsbyene fredelige og idylliske og var ett av høydepunktene i vår ferieuke.

Ardales, Andalucia

På vår første kveld i Spania kjørte vi fra flyplassen i leiebil. Vi trodde vi hadde full kontroll, med GPS og det hele. Men det viste seg at GPSen ikke var på lag, og vi havnet i en helt annen retning enn planlagt. Klokken begynte å bli kveld, og vi var klar for mat og overnatting. Byen vi ikke skulle til, men havnet i, heter Ardales, og det er en liten hvit landsby i en bratt fjellside. Hvorfor vi ikke skulle til denne byen forstår jeg overhode ikke, for det var en virkelig fin by! Den har til og med egen fjelltopp med borg på og en fin kirke like nedenfor. Og en geocache med denne utsikten:

Vi fant et overnattingssted helt nederst i byen, og fikk en fin og iskald liten leilighet. Sånn er det når du bestiller på nettet fem minutter før du ankommer. Vår egen feil rett og slett. Leiligheten var fin den, og varmepumpen  ble satt igang, på rause 30 grader, av vertinnen.

Vi kjøpte middag i kafeen og la oss til å sove med full ull fra topp til tå. Sengen var kald, veggene var kalde og hele huset var kaldt.

Neste morgen var det bra temperatur inne, ute var det fullt solskinn, vi spiste frokost i kafeen og hørte noen snakke om fiesta. Fiesta? Som i fest?

Utenfor vinduet var det en strøm av folk på vei opp i landsbyen, dette må vi finne ut av!

Og nå vet vi hva spansk fiesta er, på en søndag i februar i Ardales!

Det er trommevirvler og masse folk! Litt som 17. mai, men uten bunad.

 Det er salgsboder så langt øyet rekker. Hvis du stiller deg inn i køen kan du sige bortover og nyte smaksprøver av vått og tørt. Men du må glemme intimsonen.

 

Det er kastanjetter, flamenco og levende musikk

Å kjøre feil og være så heldig, det kaller jeg flaks! Og dette var bare første kvelden og første dagen av ferieuken vår, for et eventyr!

Spania i februar

Kald og isete vinter hjemme. Tidlig mørkt og tidlig opp.

Vi var så heldige at vi kunne ta en tur til Spania, med fly til Malaga, leie en bil, og dra  på nye eventyr hver dag.

Vi så og vi nøt, og vi trasket og gikk, for ikke å snakke om at vi spiste og drakk!

En uke var som en liten evighet av inntrykk. Og så mye å ta bilder av!

Ikke så veldig varmt, men strålende sol. Fint for aktivitet, og ikke for mange turister rundt omkring.

Spania byr på blå himmel

Appelsintrær midt i byen

Mange….

og små overraskelser her og der!