En sommer er over

En sommer er over

men minnene om den består

en sommer er over

men vi skal ses igjen til neste år.

Var det Anita Hegerland som sang? Eller Wenche Myhre?  Husker ikke riktig, men det er i hvertfall en strofe som har festet seg i hodet mitt.

Sommeren er vel egentlig ikke over før 1. september, men ferien er over for i år. Nå er det jobb og hverdag som gjelder.

Vi har hatt en drømmesommer! Mye sol og varme, mye uteaktivitet og naturopplevelser.

Og ikke minst, jeg har vært på sommerleir. En uke på folkehøyskole med full pensjon og masse kjekke folk. Hva vi gjorde der?  Vi trente hundene våre til å hoppe hinder og løpe gjennom tunneler. Det er mye vanskeligere enn du tror. Og mye gøyere enn du tror! Av alle unyttige ting er dette en av de beste.

Og selv om man ikke kjenner så mange, – jeg kjente faktisk bare én fra før, så er det så lett å snakke med folk!  Det er bare å si ordet hund, så er man i gang.  Eller feltfeil. Eller fremadsending. Kjempegreit.

Noen diskuterte til og med om det er et framforbytte man gjør når man åpner døren og går inn på do. Det viser ekte engasjement! Og at hjernen er en forunderlig sak, som jobber døgnet rundt med det man interesserer seg for.

Agility er uannsett et uuttømmelig tema. Hvem disse folkene egentlig var, hva de jobber med og om de har barn, det aner jeg ikke. Det hadde vi ikke tid til å snakke om.

Jeg har tatt bilder av måker også. Og jeg har grunnet en vegg.

Jeg håper du og har hatt en fin sommer, og er noenlunde ladet opp til høsten!

Er det noen her?

Hei, hei! Er det noen her?

 

Det er ikke bare Frøya som lurer på det.

Er det noen som leser her på bloggen fremdeles? Altså, bortsett fra min mor? (Mødre følger gjerne opp barna sine så lenge de kan, at barna passerer 50 spiller ingen rolle. Det er det fine med mødre!)

Bloggen har vært ganske så forsømt i sommer, jeg har bare vært innom av og til for å lese på andre sine blogger. Det er så mange bra!  Jeg har noen favoritter som jeg følger, de oppdaterer jevnt og stødig, til min store glede.  Det er ofte kjekkere å lese enn å skrive.  

Men nå tror jeg det snart skal bli litt skriving igjen.

Hardangerbrua

Så er det siste helg i august, langhelg og nydelig sensommervær.

I morgen skal vi kjøre over  Hardangerbrua for første gang. Æraen med 11 minutters fergetur fra Bruravik til Brimnes er forbi, og før det i verden, 45 minutters fergetur fra Kvanndal til Kinsarvik.

Norges lengste hengebro har overtatt jobben.

Foto : Statens Vegvesen

Med sine 1380 meter er Hardangerbrua faktisk verdens lengste hengebru med bare to kjørefelt.

Ikke rart at de måtte ha en skikkelig åpningsfest. Den kostet 3 millioner kroner og ble arrangert av et eventbyrå i Oslo. Tiden med skolekorps og marsipankake er tydeligvis forbi. Eller de kunne severt svele, kanskje? Det var mange bunader å se den dagen, og Liv Signe holdt tale.

Det blir rart å ikke stoppe på kaien og lure på om vi kommer med neste ferge, eller om det blir en times tid å vente. Og det blir litt verre å gå på do under overfarten…

Vi kan kjøre direkte til fjells uten å stoppe. Hvis ikke broen skulle være stengt pga vind eller andre forhold, da må vi antakelig svømme over, for fergen gikk over i historien den 17. August kl 14.30.

Men det koster å passere verdens lengste hengebro med bare to kjørefelt: 150 kr for en personbil.

Vi har optimistisk betalt for 50 turer på forskudd. Det gir nemlig 50% rabatt. Forhåndsbetaling av 40 turer gir 40% rabatt, og hvis man betaler forskudd for 30 turer får man 30%.

Og det var her jeg ble litt bekymret for regneferdighetene til bomselskapet. Håper at det ikke er de som har regnet ut resten av  beregningene som gjelder broen! Hør bare hva det står i informasjonen som gjelder forskuddsbetaling:

«Bompenger kreves inn hele døgnet alle dager, også søn- og helligdager.

Hvilken forskuddsavtale bør man velge?

Man bør velge avtaletype etter hvor ofte man passerer på Hardangerbrua i gjennomsnitt pr uke.

Passerer man mindre enn 2 ganger(1x tur/retur) pr uke så passer det med 30%-avtale.

Passerer man mellom 2 til 5(2,5x tur/retur) ganger pr uke så passer det med 40%-avtale.

Passerer man mer enn 5(3x tur/retur) ganger pr uke så passer det med 50%-avtale.»

Først lurte jeg på om det var noe jeg ikke hadde fått med meg. Går forskuddsbetalingen ut på dato?  Må man passere tre ganger pr uke for å få brukt opp «billettene»?  Men nei, sånn er det ikke.

kaboom88.deviantart

Det er sånn som det vanligvis er med forskuddsbetaling. Har du råd til å betale et stort forskudd, får du best avslag i prisen. Det er dyrt å være fattig!

Det kunne de ha skrevet på nettsidene sine i stedet for å lure folk!

Men nå skal broen prøvekjøres, så bærer det til fjells, og jeg gleder meg!

God helg der hvor du er!:)

Flere som gleder seg til å komme til fjells!

Sluk

Lars Saabye Christensen er en ordkunstner som jeg alltid har satt stor pris på.

En av mine favoritter er romanen «Herman» som kom ut i 1988. Det er historien om en 11år gammel Oslogutt som blir syk og mister alt håret. Hermans skrå betraktninger på livet og alt han kommer ut for, byr på så mye vidd og humor. Boken har også blitt film. Les mer om Herman her

Romanen SLUK kom ut i 2012.

Tittelen er i seg selv underfundig. Man fisker med sluk, man kan bli slukt, og man kan selv sluke. Eller falle ned i et sluk….

Romanen er delt i 3 deler.

Første del handler om Christian Funder, 15 år, som er på ferie med moren på hytta på Nesodden. Christian har en skrivemaskin og skal skrive dikt om månen. Året er 1969, og alle venter spent på månelandingen. Skrivemaskinen er klar, overskriften er klar, og Christian venter på inspirasjon til å gjøre diktet ferdig. Far skal komme på lørdag, men han brekker benet og Christian og mor blir alene hele sommeren. Det er en fin skildring av forholdet mellom Christian og moren, og sommeren på hytta i slutten av 60 tallet. Christian har, som Herman, et skrått og underfundig blikk på livet. Han blir venn med jevnaldrende Ivar, noe moren ikke liker, til tross for at hun har sagt at han må være snill med Ivar. Og han blir forelsket. Det blir dramatikk og månelandingen blir på en finurlig måte en del av denne dramatikken.

Andre del av boka er en roman som Christian Funder har skrevet. Det er en roman med mye ulykker og elendighet, fra en amerikansk småby. Hovedpersonen er ansatt som mellommann, dvs den som skal gå til de pårørende og fortelle at noen er død. Og i denne byen står ulykkene i kø, så det er mye å gjøre. Også her ender det med dramatikk.

I del 3 er vi tilbake til senere i Christian  Funders liv. Han befinner seg på et behandlingsopphold i USA, og historiene flettes sammen.

Jeg kunne vært godt fornøyd med første del, som er den lengste delen. Det var der jeg følte meg mest hjemme. Denne tredelingen med forfatteren som barn, forfatterens produkt og forfatteren etterpå, er et grep som er fascinerende, men jeg skulle gjerne hatt en nærmere forklaring på hvorfor han har skrevet romanen akkurat sånn!

Lars Saabye Christensen forteller om boken her .

Sommeren 2013

Endelig kom våren! Etter en lang periode med kulde og regn livnar det virkelig i lundar!

Eller var det sommeren som kom?

27 grader i skyggen og for varmt til å gjøre noe som helst, en hel langhelg til ende!

3 hele dager med sol og svette, drikk nok, slapp av i skyggen, grilling og utekos, – alt vi har drømt om!

Mulig dette var sommeren 2013?

Vi er ikke så godt vant her på Vestlandet, og det er lett å bli litt mistenksom.

Fikk vi alt på en gang?

Er det dette vi skal leve på?

Håper i så fall at høsten også blir fin!

🙂