Året rundt, januar

Alf Prøysen er en av min barndoms helter. Og den første offentlige personen som jeg oppfattet at var død, og da ble jeg skikkelig lei meg. Jeg hadde jo hørt ham i barnetimen for de minste og han hørtes så koselig ut med den sparegrisen som skulle få toøringen sin. For ikke å snakke om Kanutten og Romeo Klive på barne TV i svart og hvitt! Prøysen har skrevet så mange fine viser og historier. «Året rundt» er en av dem. Siden jeg har blitt bestemor vil jeg prøve å lære meg denne sangen. Første vers er om januar, så kommer det nytt vers for hver måned, med forskjellig melodi til alle versene.

Melodi: Bjelleklang (verset)

«Jeg heter januar

Og jeg er svær til kar

Og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar

Men gaver kan jeg gi

Hvis du vil stå på ski

Så strør jeg snø på vei og sti

I bakkehell og li!»

-Alf Prøysen «året rundt»

.

Nytt år og nye muligheter

Nytt år og nye muligheter

Hva ligger foran i løypen?

Hvit, ren snø og solskinn?

Silkeføre og god gli?

Eller virvar og vanskeligheter?

Tenk om vi går oss vill?

Inni denne skogen?

Med bratte stup og spisse greiner?

Her kan vi både møte veggen og henge oss fast…

Det er ikke et sånt år vi  ønsker oss?

I så fall får vi klamre oss fast

og prøve å komme oss litt opp

for å få oversikt over terrenget.

Så godt vi kan.

Mens vi venter på våren.