Tenk at det tok meg 8 år å oppdage denne romanen. Den kom ut i 2005, og først nå, i 2013, oppdaget jeg den. En rikdom av en lydbok, som gjør det til en fryd å sitte i bilkø!
Boken handler om en liten familie i Stavanger, det er Sara og Terje og sønnen Jarle.
Forfatteren, Tore Renberg, tar oss med inn i selve livet, han skriver om levende mennesker fra innerst til ytterst. Jeg ble grepet fra første kapittel.
Lille Jarle som ligger i sengen og ikke får sove, og må stå opp og legge alle skrivesakene på rette linjer på skrivepulten, og ligge helt rett i sengen for å verge seg mot angsten.
Etterhvert forstår han at det er foreldrene som krangler når han har lagt seg. Derfor er det uhygge i huset og han får ikke sove. Foreldrene, som begge er glad i Jarle og vil verne ham mot vonde ting, men ikke klarer det.
Jarle vokser opp og leter etter sin identitet som ungdom. Utad er familien en vellykket familie, og Jarle har sine erfaringer som ingen vet om.
Jarle er sterk, og han støtter både sin mor og sin far, samtidig som han finner veien gjennom ungdomsårene med venner, jenter, politikk, musikk, og drømmer om kjærlighet. Han blir feminist, kommunist og antirasist, han deltar i demonstrasjoner og forelsker seg ettertrykkelig.
Det flotte med denne boken er at personene er så ekte og troverdige. Selv om faren til Jarle er alkoholisert og voldelig, kan jeg i enkelte glimt forstå ham . Og selv om moren holder ut altfor lenge i ekteskapet så ser jeg at hun er sterk. Mormor vet ikke hvordan hun kan hjelpe datteren sin, men prøver alt hun kan, på sin måte. Og Jarle tar avstand fra foreldrene sine, men er allikevel knyttet til dem.
Akkurat så nyansert og motsetningsfylt som livet selv.
Kompani Orheim, det er den lille familien i farens bilde. Han er sterkt fascinert av motstandsbevegelsen under krigen, og kompani Linge. Boken kulminerer i en «øvelse» med kompani Orheim på Hardangervidda, med faren som kompanifører. Denne turen blir et vendepunkt, og er et høydepunkt i romanen.
Mot slutten av boken skifter Jarle til morens etternavn og blir Jarle Klepp, etter et dramatisk og vondt brudd med faren.
Dette er høstens beste lydbok i min bil. Språket, fortellermåten, det er så levende først og fremst. Jeg føler at jeg kjenner hele kompaniet, og har blitt skikkelig glad i Jarle Klepp. En god oppleser, Yngve Berven, bidro til opplevelsen.
Gjett om Tore Renbergs forfatterskap skal utforskes på kryss og tvers!
Jeg er veldig spent på å se filmen om Kompani Orheim, som jeg heller ikke har fått med meg.
Tonetrinn 