Nede for telling

Syk så syk!

Vondt i halsen og forkjølet.

Regnet med at det skulle gå over på et par dager!

Men verre ble det. Til slutt ble det tur til legen. Konklusjon lungebetennelse. Inn på apoteket og kjøpe medisiner, og der fikk jeg et ubegripelig hosteanfall. Holdt på å kveles. Hanglet meg ut i bilen og hjem i seng. Å stakkars meg. Orket ingen ting.

Ill. Pixabay, Fanette

Det gikk en uke til, og så: Jeg er frisk! Så deilig det er å være frisk! Vanlig energinivå, vanlig innpust og utpust. Ut blant folk, tilbake på jobb! Det er så utrolig godt å være frisk!

I blant går veien min igjennom foajeen på et stort sykehus. Det gjorde den for eksempel i dag.

Der er det pasienter i alle varianter. Med rullestoler, intravenøs-stativer, krykker. Bleke. Tynne i håret, tynne i kroppen. Armen i fatle og foten i gips. Barn, voksne, gamle. Jeg hører en som snakker i mobilen: « Ja, nå holder de på å regne ut cellegiften, skjønner du.»

Og jeg tenker på dette lotteriet, at jeg likegodt kunne havnet her. I min naive verden er syk noe som utålmodig går over etter noen dager, eller toppen et par uker. Så er jeg frisk og normal igjen.  Light-versjonen av syk! Men det er nå slett ingen selvfølge at jeg skal få light-versjonen.

Og jeg føler det så sterkt der jeg passerer gjennom sykehuset, raskt forbi, og ut på den andre siden:

Respekt til alle pasienter, alle som virkelig har fått et skudd for baugen, men holder seg i gang.

Gjennom undersøkelser og behandling, gjennom den ene operasjonen etter den andre, gjennom den ene hestekuren etter den andre.

All respekt til de som ikke kan gi seg, fordi det ikke er noe alternativ.

All respekt for dårlig matlyst, kvalme, ubehag, smerter og dårlig søvn.

Alle helter i sykehusskjorter på vei til kiosken!

Jeg håper dere får en rolig natt!

Jeg ønsker dere gode nyheter og god bedring!

Det har dere virkelig fortjent.

Foto Pixabay, a-mblomma

Heldig?

Foto:flickr, Kecko

Jeg tenker på dette med å være heldig.

Hvis jeg blir påkjørt av en bil og bare brekker armen, er jeg heldig da?

Hvis jeg får kreft og blir frisk igjen etter ett år, er jeg heldig da?

Hvis jeg faller 6 meter fra et stillas ned på betong og brekker så mange bein i kroppen at jeg må omskoleres, men overlever tross alt, er jeg heldig da?

Noen kaller det hell i uhell. Du var heldig, for det kunne jo endt mye verre, sier de. Jeg vil kalle det uheldig.

Å komme ut for sykdom eller en ulykke, og måtte kjempe en tøff kamp for å komme tilbake til hverdagslivet, skritt for skritt. Det er uheldig.  Uflaks. Pytons dritt.

Heldig?

Jeg tror det de egentlig mener å si er «Jeg er bare så usigelig glad for at det ikke gikk enda verre med deg!» En snodig måte å si det på er: «Du var tross alt heldig! »

Hvis den personen har vært heldig, hva da med oss andre, friske og raske?

Vi, som har gått igjennom dagen uten å ha blitt påkjørt av en bil, oppdaget kreft eller falt 6 meter ned på betongen (bank i bordet! ). Hva skal vi si om oss? Svineheldig? Griseflaks? Ingen blomsterpotter i hodet eller andre ulykker i dag. Luksus, hell og lykke. Hurra! Vi burde smile dagen lang!

Her et fantastisk, lite vers om hell og uhell, som kan passe bra i denne sammenhengen.  Jeg fant det på en nettside som heter siterte sitater, og forfatter er Dag Evjenth.

«Burde man ikke nikke,

tilfreds, og glede seg litt

hver gang man nesten, men ikke

blir truffet av fugleskitt.»

Dag Evjenth

Foto:Camdiluv, wikimedia commons

Det er fali’ det!

Disse ordene er varemerket til den bekymrete og  bustete Ludvig i Flåklypa. Han er noe så sjeldent som en sjarmerende pessimist!

Vi kan vel alle kjenne oss litt igjen i frykten.

«Når man er frisk, ønsker man seg alt mulig, men når man er syk, ønsker man seg bare én ting».  Disse kloke ordene leste jeg på facebook her forleden.  Helsen er det viktigste vi har.

Den siste nye helsetrusselen er KANEL.  Før var kanel et sunt krydder, med mye antioksydanter. Nå er det et farlig stoff, fullt av KUMARIN.  Alle kan jo høre at KUMARIN er et skummelt ord Særlig hvis man sier det med litt skummel stemme.

EU har bestemt at 15 milligram kumarin pr kilo bakst får holde. Bakerne må  begrense kanelmengden i skillingsbollene.

Foto: Flickr, Tower Girl

Mattilsynet kommer med en pussig uttalelse i saken: «Det er  ingen grunn til bekymring for folk med et variert kosthold. Det er i første rekke bakerne som må tenke litt ekstra på hvor mye kanel de strør på baksten.» (NTB 7.12.13)

Dette er helt sikkert riktig i forhold til EU-regelen. Men tror virkelig EU byråkratene at bakerne sitter og spiser alle bollene selv? Blir ikke baksten vanligvis solgt til folk med et variert kosthold? Da skulle det vel ikke være grunn til bekymring?

Forstå det den som kan!

Sukker er også veldig farlig , og ikke minst fruktose. Det gir leverskader og urinsyregikt. Helmelk og smør øker faren for hjertesykdom og litt av hvert annet. At for mye salt er farlig, det har vi visst siden Adams tid.

Vi trenger virkelig Per Fugelli som en motvekt til helseangsten!

Jeg tviler på at Ludvig i Flåklypa hadde greid å bekymre seg over hverdagsmaten. Jeg er sikker på at han, i likhet med meg, hadde nytt denne med god apetitt:

Foto: wikipedia, KEN

Risgrøt av polert ris, med helmelk, meierismør, sukker og et godt dryss av kanel. Kan dette være en helsetrussel?

Journalen

Per Fugelli. En aktiv rikssynser med tversoversløyfe, som i sin tid var mot Dagfinn Høybråten og røykeloven. Jeg har ikke fulgt så nøye med på hva han ellers har ment, men registrert at han har vært der, og at han gjerne svømt på tvers av strømmen og skapt litt uro. Ganske kontroversiell og uredd, denne professoren i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

I presentasjonen av Fugelli på Universitetet i Oslos nettsider står bla dette:               «Både i forskning og undervisning er han opptatt av hvordan fordeling av makt og goder i samfunnet påvirker menneskenes helse. Det dreier seg ikke bare om makt og goder i økonomisk forstand, men også om fordeling av verdier som trygghet, frihet og verdighet.»

Trygghet, frihet og verdighet. Det kan jeg like!

Det siste året har jeg lest to bøker av Per Fugelli . Begge har han skrevet etter at han fikk kreft.Den første boken leste jeg i mars. Det var «Døden, skal vi danse» ? Faktisk den første boken jeg skrev om her på bloggen. Hvis du vil lese det innlegget, er det bare å klikke her .

Nå har jeg lest «Journalen». Det er en alternativ sykejournal, skrevet av pasienten. Den handler ikke kun om diagnosen, men om hele Per.

Han har gått mange runder med kreften. Da han skrev Døden skal vi danse i 2010 kunne han ikke vite at han skulle gi ut en ny bok i 2013, fortsatt kreftsyk. Han har metastaser i lungene, og må vente på at de skal bli store nok til å fjernes.

Boken har form av dagboksnotater . Den starter 10.mai 2010 og slutter 30. mars 2013, en måned etter at den siste metastasen er fjernet.

Det handler en god del om familien, lek og herlige samtaler med barnebarn. Det handler også om prøvetaking og kontroller på sykehuset. Det handler om foredrag i mange forum, og en 17.mai tale fra Bryne 2012. Det handler om hva som er viktig i livet, om flokken, både familien og storsamfunnet.

Han skriver selv i forordet:

«Til sammen håper jeg at Journalen vil danne en collage hvor grunntrekkene i mitt menneskesyn og samfunnshåp blir synlige. Journalen er et humanistisk manifest som hyller:

– det sårbare, ufullkomne menneske

– det rause samfunn

– leken

– nysgjerrighetn

– en helsetjeneste som ikke bare er flink, men også snill

– sykdom som helsekilde»

Fugelli deler raust av sine personlige følelser og erfaringer. Det er modig gjort. Sammen med hans store klokskap og kunnskap om flokken, samfunnet og helsevesenet, gjør det denne boken helt spesiell.

Perspektivet går helt fra de innerste følelser alene om natten, til refleksjoner om den ytterste sirkel i storsamfunnet.

Den gir inspirasjon til å tenke over:                                                                                                                     – Hva er viktig i livet, og hvilket samfunn vil vi ha?

En klok og viktig bok som bør leses i små porsjoner, og gjerne flere ganger.