Å gjøre verden til et bedre sted for noen, det må vel være noe av det mest meningsfylte man kan gjøre?
Det er mange gode organisasjoner man kan støtte, jeg har valgt SOS Barnebyer. De gir barna en familie, en SOS-mor, skolegang, oppfølging når de flytter hjemmefra, hjelp til å etablere seg som voksen, og et hjem å komme tilbake til på besøk.
Og de lykkes. Her er noen tall som sier noe om det store bildet. Størstedelen av SOS- barna klarer seg bra! Det er kjekt å lese!
I dag fikk jeg en hilsen i posten. Det var en liten kalender, og et brev. Det er kjekt å vite at vi kan gjøre en forskjell for noen, på en enkel måte.
Noen har sagt: Alle barn er våre barn! Det føles ofte maktesløst at verden er så urettferdig og at så mange mennesker lider. Det handler mye om politikk og ressursfordeling. Og vi må tenke og diskutere, stemme ved valg og engasjere oss. Gjøre kloke valg i hverdagen og alt som kan bidra til at verden blir bittelitt bedre. Men det blir ofte mye snakk og lite handling.
I dag ble jeg minnet om at mitt lille bidrag betyr noe for noen.
Helt konkret og håndfast. Mat og klær, mor, søsken og skole.
Takk SOS barnebyer for at dere minnet meg om det!
Har du lyst å lese mer, eller bli SOS- fadder, så se her:
Jeg har vært på flere øyer i sommer. En var veldig liten og ganske morsom.
På avstand ser den ikke så morsom ut, bare liten i grunnen:
Langt ute i havet vest for Haugesund. Klarer du å lese hva som står inne i lyspæren her?
UTSIRA. Norges minste kommune, med ca 200 innbyggere, og sikkert flere sauer. Med Norges første kvinnelige ordfører allerede på 1920-tallet. Og street art. Ja street art!
Se bare her, denne fant vi på kaien:
Eller her, langt oppe i en haug:
Utsira var en oppdagelsesferd i street art, rett og slett. Noen var lett å oppdage:
Vi kom i land for å lufte hundene og noe av det første vi så var disse siloene. Dette er en øy hvor folk har humor, tenkte jeg. Og ganske riktig, sjekk døren til kommunehuset. Til og med kommunen har humor:
Helt utrolig kult! Får du sjansen, ta en tur til Utsira! Der er fine turløyper, sikkert 100 street art-motiver, DNT-hytte og mye mer. En time og ti minutter med båt fra Haugesund, så er du der.
Det beste i livet er gratis….
Det sies at det beste i livet er gratis. Jeg sier det selv også noen ganger. Naturopplevelser, kjærlighet, solskinn, en god natts søvn, god helse, et smil…
I går våknet jeg på hytta og kikket ut døren.Dette synet møtte meg:
En strålende solskinnsdag, med glitrende skiføre og helt vindstille. Kunne ikke vært bedre! Å ha ferie på fjellet i nydelig vær, det er den beste ferien overhodet. Bedre enn syden, bedre enn storbyferie. Bedre enn det aller meste. Og dette vakre været, en skikkelig opptur, kan ikke kjøpes for penger. Det er faktisk gratis.
På med skiene, ut å gå på tur! Men først frokost. Egg og bacon, brød og te, juice og kjøttpålegg, nam, nam. Ullundertøy og fleeceklær, vindtøy ytterst, skisko, ski og staver. Lue, votter, solkrem. Ryggsekk, skismurning, matpakke og termos, det er mye å ordne før vi kan gå. Ut på tur – aldri sur!
Hvis jeg var fattig, ville jeg da ha sagt at det beste i livet er gratis?
Gratis? Jeg tror jeg ville sagt at det beste i livet er penger, for med penger kan man skaffe det man trenger. Mat, klær, helsehjelp, et sted å bo, møbler, utstyr, transport, ferier….
Det beste i livet er gratis… Det er en setning som passer for oss mette og rike. Vi har oppfylt alle våre materielle behov, og kan gå ut og nyte det som er gratis.
Er det sånn at man må være temmelig rik og velfødd for å mene at det beste i livet er gratis? Pussige greier…
Hvis jeg blir påkjørt av en bil og bare brekker armen, er jeg heldig da?
Hvis jeg får kreft og blir frisk igjen etter ett år, er jeg heldig da?
Hvis jeg faller 6 meter fra et stillas ned på betong og brekker så mange bein i kroppen at jeg må omskoleres, men overlever tross alt, er jeg heldig da?
Noen kaller det hell i uhell. Du var heldig, for det kunne jo endt mye verre, sier de. Jeg vil kalle det uheldig.
Å komme ut for sykdom eller en ulykke, og måtte kjempe en tøff kamp for å komme tilbake til hverdagslivet, skritt for skritt. Det er uheldig. Uflaks. Pytons dritt.
Heldig?
Jeg tror det de egentlig mener å si er «Jeg er bare så usigelig glad for at det ikke gikk enda verre med deg!» En snodig måte å si det på er: «Du var tross alt heldig! »
Hvis den personen har vært heldig, hva da med oss andre, friske og raske?
Vi, som har gått igjennom dagen uten å ha blitt påkjørt av en bil, oppdaget kreft eller falt 6 meter ned på betongen (bank i bordet! ). Hva skal vi si om oss? Svineheldig? Griseflaks? Ingen blomsterpotter i hodet eller andre ulykker i dag. Luksus, hell og lykke. Hurra! Vi burde smile dagen lang!
Her et fantastisk, lite vers om hell og uhell, som kan passe bra i denne sammenhengen. Jeg fant det på en nettside som heter siterte sitater, og forfatter er Dag Evjenth.
Selv har jeg ingen problemer med å svare på det. Vi har to hunder, og den ene ligger og sover i fanget mitt mens jeg skriver dette. Den andre ligger på teppet rett ved siden av. De er totalt avslappet og puster jevnt og varmt. De gir meg ro i sjelen.
Ut på tur med kjekke folk! Privat foto
I tillegg til å bidra til ro i sjelen i blant, gir de oss mange andre gleder. Aktivitet, hjernetrim, nye venner, utfordringer, morsomme episoder, ekstra arbeid, hundehår i maten, skitne gulv, oppskrapete dører, fine turer osv osv. En herlig blanding. Det er ikke alltid de gjør som vi vil. De bjeffer for mye, den ene jager gjerne biler, og den andre kaver seg opp hver gang den ser en annen hund.
Men de er et vakkert syn når de løper lykkelige i full fart i skog og fjell. Og de er alltid glade for å få litt oppmerksomhet, de logrer av gjensynsglede om morgenen og etter jobb. De holder på hemmeligheter, og de er alltid enig med deg. Ja, de krever en del arbeid, men du får på sett og vis mye mer tilbake. Når de er på sitt beste er de drømmehunder, lojale til det siste. I alle fall hvis ikke noen kommer og lokker med en pølsebit…
For et par dager siden fikk jeg en sånn fin kommentar under bildet jeg har lagt ut av disse to hundene våre her på bloggen. Kommentaren er fra en sann dyrevenn, og jeg syns hun uttrykker det så nydelig, hva vi skal med dyr:
«Er det ikke rart hvordan dyrene overtar hjertene våre med det samme vi nesten ser dem. Tillit, stole på, kjærlige og vil deg intet vondt. De bare er der for å gi deg glede og kjærlighet, og det gjør de til gangs. Selv en tung stund eller en tung dag, da er de der, forståelsen for problemet er kanskje ikke tilstedeværende, men jeg tror de forstår mer enn vi gir dem kreditt for. Dyr bringer glede til et hjem!»
Dette kjenner jeg meg så godt igjen i, og jeg tror mange dyrevenner kan skrive under på hvert eneste ord!
Jeg har begynt på nytt bokår, og vil ønske alle god bok!
I 2013 har jeg skrevet 20 innlegg om bøker jeg har lest, og nå har jeg begynt på et nytt bokår, hvor det foreløpig finnes 2 innlegg. Lenkene på toppen av siden, under Bøker 2013 og Bøker 2014 virker ikke alltid så godt, men hvis du ser under «kategorier» helt nederst på siden, så finner du bøkene der også, under samme overskrifter.
Håper du også har oppdaget gleden ved å lese bøker, det er en givende og faktisk helt gratis hobby! Heia biblioteket!
Har du boktips, eller synspunkter på de bøkene jeg skriver om, så blir jeg kjempeglad om du deler i kommentarfeltet!
Her kommer et julegavetips som er dønn seriøst ment. Kan du tenke deg en gave som mottakeren har glede av nesten hver dag, ikke vet at han/hun trenger, og ikke allerede har kjøpt selv?
Svaret er SAKS! Men alle har vel en saks? Ikke særlig godt forslag!
Jo, faktisk. Vi fikk en saks til jul i fjor. Ikke en hvilken som helst saks, men en..
Kjøkkensaks!
En kjøkkensaks? Er ikke det en helt vanlig saks da? Bare at den ligger i kjøkkenskuffen? Det var det jeg også trodde, helt til jul i fjor.
Men neida. En kjøkkensaks er sterk og tøff. Den klipper både kyling, fisk, bacon og pizza. Og den har flaskeåpner hvis du skal ha en pils mens du lager mat.
Sterk og tøff!
Og det kuleste av alt: når den er skitten, kan du dele den i to og putte den rett i oppvaskmaskinen. Ingen skitne kriker og kroker som det gjerne blir på en annen saks.
Se bare her, nå er den delt i to, lett som ingen ting!
Inn i oppvaskmaskinen med den!
Dette er kanskje et litt rart innlegg på en blogg. Men jeg tenkte at det sikkert er flere enn meg som er i beit for julegavetips nå midt i advent! Det er selvsagt en mulighet for at alle unntatt oss HAR kjøkkensaks fra før, og at det er en selvsagt ting i de tusen hjem. Da er det i det minste et julegavetips til de tungnemme, sånne som oss. Men vi har altså en fra før denne julen, og trenger strengt tatt ikke flere.
Nå tror du kanskje at det er min snille onkel som lager disse saksene og at innlegget dermed er sponset. For å sponse denne kjekke, men lille bloggen måtte han jammen ha vært snill! Det er nok ingen sponsormidler innblandet.
Jeg ønsker deg god gavejakt, og har du et godt og dønn seriøst julegavetips, så tar jeg gjerne imot!
Så er det siste helg i august, langhelg og nydelig sensommervær.
I morgen skal vi kjøre over Hardangerbrua for første gang. Æraen med 11 minutters fergetur fra Bruravik til Brimnes er forbi, og før det i verden, 45 minutters fergetur fra Kvanndal til Kinsarvik.
Norges lengste hengebro har overtatt jobben.
Foto : Statens Vegvesen
Med sine 1380 meter er Hardangerbrua faktisk verdens lengste hengebru med bare to kjørefelt.
Ikke rart at de måtte ha en skikkelig åpningsfest. Den kostet 3 millioner kroner og ble arrangert av et eventbyrå i Oslo. Tiden med skolekorps og marsipankake er tydeligvis forbi. Eller de kunne severt svele, kanskje? Det var mange bunader å se den dagen, og Liv Signe holdt tale.
Det blir rart å ikke stoppe på kaien og lure på om vi kommer med neste ferge, eller om det blir en times tid å vente. Og det blir litt verre å gå på do under overfarten…
Vi kan kjøre direkte til fjells uten å stoppe. Hvis ikke broen skulle være stengt pga vind eller andre forhold, da må vi antakelig svømme over, for fergen gikk over i historien den 17. August kl 14.30.
Men det koster å passere verdens lengste hengebro med bare to kjørefelt: 150 kr for en personbil.
Vi har optimistisk betalt for 50 turer på forskudd. Det gir nemlig 50% rabatt. Forhåndsbetaling av 40 turer gir 40% rabatt, og hvis man betaler forskudd for 30 turer får man 30%.
Og det var her jeg ble litt bekymret for regneferdighetene til bomselskapet. Håper at det ikke er de som har regnet ut resten av beregningene som gjelder broen! Hør bare hva det står i informasjonen som gjelder forskuddsbetaling:
«Bompenger kreves inn hele døgnet alle dager, også søn- og helligdager.
Hvilken forskuddsavtale bør man velge?
Man bør velge avtaletype etter hvor ofte man passerer på Hardangerbrua i gjennomsnitt pr uke.
Passerer man mindre enn 2 ganger(1x tur/retur) pr uke så passer det med 30%-avtale.
Passerer man mellom 2 til 5(2,5x tur/retur) ganger pr uke så passer det med 40%-avtale.
Passerer man mer enn 5(3x tur/retur) ganger pr uke så passer det med 50%-avtale.»
Først lurte jeg på om det var noe jeg ikke hadde fått med meg. Går forskuddsbetalingen ut på dato? Må man passere tre ganger pr uke for å få brukt opp «billettene»? Men nei, sånn er det ikke.
kaboom88.deviantart
Det er sånn som det vanligvis er med forskuddsbetaling. Har du råd til å betale et stort forskudd, får du best avslag i prisen. Det er dyrt å være fattig!
Det kunne de ha skrevet på nettsidene sine i stedet for å lure folk!
Men nå skal broen prøvekjøres, så bærer det til fjells, og jeg gleder meg!
Tonetrinn 