En mann ved navn Ove. En tittel som kan innebære hva som helst. Jeg hadde hørt mye bra om denne boken men ante ikke hva den handlet om.
Men surprise: Den handler om Ove.
Ove er 59 år, og en skikkelig kontrollfrik og surpomp. Han bor alene og passer på at alle i borettslaget følger reglene, med daglige inspeksjonsrunder. Han slår hardt ned på alle avvik. Feilparkerer du bilen din, er det ikke sikkert at du får den med deg hjem.
Kan dette være noe å skrive bok om? Og hvorfor skrur Ove opp en krok i taket og dekker hele stuegulvet med plast? Skal han male?
Etterhvert blir jeg bedre kjent med Ove. Han avdekkes lag for lag, så og si. Til sist syns jeg at Ove har sin egen sjarm, og han viser omtanke og omsorg på sin helt egen måte. Men det trengs noen friske naboer for å få fart på prosessen. Persongalleriet i borettslaget er frodig og fargerikt, og utfordrer Ove sitt rigide verdensbilde på mange måter. Men han er ikke lett å rokke.
Fredrik Backman har skrevet boken, og den inneholder mange fine beskrivelser, finurligheter og humor, og i tillegg har den en sår og alvorlig undertone.
Når først en underlig skrue som Ove finner en som elsker ham akkurat som han er, gjør tapet etterpå så forferdelig vondt. Går det an å snakke om en indirekte kjærlighetsroman?
Neste gang jeg treffer en surpomp, så skal jeg tenke på Ove, og prøve å ha litt forståelse.
Dette er en lesverdig, god bok, som jeg anbefaler. Lydbokversjonen er litt spesiell. Trond Brænne, som leser mesteparten, døde før innspillingen var ferdig. Kim Haugen leser de siste kapitlene som en hyllest til Trond Brænnes minne.
Lenken nedenfor viser vei til intervju med forfatteren, Fredrik Backman.
Tonetrinn 