Romanen Hjemkomsten kom ut i 2009. Victoria Hislop hadde hatt stor suksess med Øya, som jeg har lest tidligere, og det var en bok jeg virkelig likte godt. Så i likhet med alle andre hadde jeg store forventninger til Hjemkomsten. Jeg lånte denne på lydbok, og det er Gisken Armand som leser. Hun leser godt!
Romanen har en rammefortelling om to venninner som drar til Granada i Spania på jentetur for å danse salsa og flamenco. Den ene finner ut at morsslekten hennes er fra Granada, og hun blir tilfeldigvis stamgjest i en kafe , hvor verten kjenner hele hennes slektshistorie. Og det er denne familiehistorien som er hovedfortellingen.
Familien Ramirez driver kafe i Granada. De er foreldre og fire barn, tre gutter og en jente. En er en ufattelig dyktig matador, som også er nasjonalist, en er en ufattelig dyktig flamencodanserinne, en er homofil, og en er storebror som går i krigen på republikanernes side. Francos militærkupp og den spanske borgerkrigen oppleves gjennom disse fire søsknene og deres foreldre.
Det går opp for meg at jeg kan veldig lite om Spanias historie, og dette svarte kapittelet. Hislop skildrer så mange forferdelige hendelser og det gjør vondt å lese. Det handler vekselvis om de seks familiemedlemmene, de er spredt både geografisk og politisk. Jeg kjører frem og tilbake på jobb flere ganger, og de kriger og kriger, bomber, skyter og dreper til romanfigurene er helt apatiske. Har man lov til å si at det blir i meste laget?
Av og til blir jeg irritert på forfatteren, som f. eks. kan finne på å skrive: «liket av et livløst barn…» Velkommen til smør på flesk-avdelingen! Mulig det er oversetteren som har tullet det til?
Jeg vil si at rammefortellingen som er i første del av boka er temmelig langdryg og kjedelig. Selve hovedfortellingen er til tider gripende, jeg lever meg inn i tilværelsen til familien Ramirez og den umenneskelige situasjonen de havner i. Der er mye sorg, lengsel, frykt, og kjærlighet. Boken inneholder mange beskrivelser fra den spanske borgerkrigen. Jeg vet ikke om det er historisk korrekt, men jeg håper det. Så mange beskrivelser av store hendelser blir meningsløst ellers!
Det blir litt overload med krigshendelser, jeg tror romanen hadde blitt bedre om ikke personene hadde reist rundt i «hele Spania», men gått dypere inn i enkelte miljøer og hendelser. Dette gjelder spesielt 16 år gamle Mercedes som reiser rundt på egenhånd og havner oppi det ene infernoet etter det andre, i flere forskjellige byer! Det virker rett og slett ikke troverdig.
Alt i alt er dette en bok «midt på treet». Men jeg har lært litt om grusomhetene som skjedde i Spania på 30-tallet, og det er jo en nyttig ting.
Når jeg leser om krigens uhyrligheter, tenker jeg på alle mennesker som lever i nød og krig i dag. Noen av dem kommer som flyktninger til vårt land, og vi bør ha litt respekt for hva de har i bagasjen av traumer og opplevelser. Det er det verdt å tenke over !
Her er lenke til et intervju med forfatteren om «Hjemkomsten»:
Tonetrinn 