På vår første kveld i Spania kjørte vi fra flyplassen i leiebil. Vi trodde vi hadde full kontroll, med GPS og det hele. Men det viste seg at GPSen ikke var på lag, og vi havnet i en helt annen retning enn planlagt. Klokken begynte å bli kveld, og vi var klar for mat og overnatting. Byen vi ikke skulle til, men havnet i, heter Ardales, og det er en liten hvit landsby i en bratt fjellside. Hvorfor vi ikke skulle til denne byen forstår jeg overhode ikke, for det var en virkelig fin by! Den har til og med egen fjelltopp med borg på og en fin kirke like nedenfor. Og en geocache med denne utsikten:
Vi fant et overnattingssted helt nederst i byen, og fikk en fin og iskald liten leilighet. Sånn er det når du bestiller på nettet fem minutter før du ankommer. Vår egen feil rett og slett. Leiligheten var fin den, og varmepumpen ble satt igang, på rause 30 grader, av vertinnen.
Vi kjøpte middag i kafeen og la oss til å sove med full ull fra topp til tå. Sengen var kald, veggene var kalde og hele huset var kaldt.
Neste morgen var det bra temperatur inne, ute var det fullt solskinn, vi spiste frokost i kafeen og hørte noen snakke om fiesta. Fiesta? Som i fest?
Utenfor vinduet var det en strøm av folk på vei opp i landsbyen, dette må vi finne ut av!
Og nå vet vi hva spansk fiesta er, på en søndag i februar i Ardales!
Det er trommevirvler og masse folk! Litt som 17. mai, men uten bunad.
Det er salgsboder så langt øyet rekker. Hvis du stiller deg inn i køen kan du sige bortover og nyte smaksprøver av vått og tørt. Men du må glemme intimsonen.
Det er kastanjetter, flamenco og levende musikk
Å kjøre feil og være så heldig, det kaller jeg flaks! Og dette var bare første kvelden og første dagen av ferieuken vår, for et eventyr!
Tonetrinn 