Roy Jacobsen er en ny forfatter på min leseliste, selv om jeg har fått ham anbefalt flere ganger.
Jeg har lest romanen Vidunderbarn. Boken ble utgitt i 2009, og fikk bokhandlerprisen det året. På lydboken er det Helge Winther-Larsen som leser.
Finn, ca 10 år, bor alene med mor i en blokk i Traverveien på Årvolll i Oslo. Det er en ekte drabantbyoppvekst på 60-tallet.
Når boken starter er Finn og moren er et lite samfunn i balanse, Finn takler guttemiljøet i gaten, gjør det bra på skolen , og han og moren er et bra team. De pusser opp sammen, han maler nederst og mor maler øverst.
Det starter med oppussing, fortsetter med en ny leieboer på det ene soverommet, og ikke lenge etter dukker det opp et nytt familiemedlem. Det er Finns 6 år gamle halvsøster Linda, som trenger omsorg og et sted å bo. Mor tar saken, selv om det er den avdøde eksmannens datter.
Denne jenten ankommer alene med bussen, med en liten koffert og en skriftlig bruksanvisning. Et merkelig barn som nesten ikke snakker, og krever sitt av både Finn og moren.
Å plutselig få en lillesøster med bussen er ikke enkelt. Finn kjemper sine kamper. Han er sjalu på Linda, men han forsvarer henne med nebb og klør. Han gjør sitt for at hun skal klare seg, både i gaten og på skolen. Han strever for å forstå morens måte å takle problemene på, mens som voksen leser ser man at mye er gitt av de ytre rammene for denne moren. Hun kjemper hardt, men må resignere til slutt.
Og Finn taper noen illusjoner om hennes evne til å fikse alt, en hard men nødvendig skole for alle som vokser opp.
Romanen er godt og levende fortalt, mange passasjer er tatt på kornet. Jeg tenker innimellom på Lars Saabye Christensen pga de skrå betraktningene og sammenlikningene.
En god barndomsskildring, som viser at det er slett ikke er spøk å være barn. Og dette er et barn som tenker, tar ansvar og ordner opp for sin lille familie.
En grundig presentasjon skrevet av Ingar Sletten Kolloen, utdrag fra boken og intervju med for fatteren finner du hvis du følger denne lenken.
Tonetrinn 