I påsken har jeg lest Helga Flatland sin triologi
- Bli hvis du kan. Reis hvis du må – roman (2010)
- Alle vil hjem. Ingen vil tilbake – roman (2011)
- Det finnes ingen helhet – roman (2013)
Dette er tre bøker som grep meg fra første side.
Handlingen er fra en bygd på Vestlandet. Her bor det helt vanlige familier med helt vanlige hverdagsproblemer, og ungdommer som holder på å vokse opp og finne ut av livet.
Etter at vi har blitt kjent med personene i den første boka, bestemmer de fire kameratene Tarjei, Trygve, Kristian og Bjørn seg for å verve seg til tjeneste i Afghanistan. Bare en av de fire kommer hjem igjen.
Vi blir kjent med personene fra innsiden, og kommer nært innpå. Hvem som er hovedperson veksler fra kapittel til kapittel, og det veksler også mellom bokmål og nynorsk. Det at vi får bli kjent med de forskjellige personene fra innsiden og hvordan de har det med seg selv og hverandre, var det jeg likte best med bøkene. De handler om familiebånd, søsken, vennskap, odelsrett, om å se hverandre, sjokk, sorg, heling, fellesskap, ensomhet og mye mer. Og alt er tett og nært og troverdig skrevet.
Bøkene er lettleste, spesielt den første. Og de er relativt korte, under 200 sider hver. Spesielt den første boka tror jeg vil passe veldig godt for ungdommer. Den reiser mange gode spørsmål og problemstillinger, om vennskap og valg, blant annet.
Jeg likte disse bøkene veldig godt, og anbefaler dem til deg som liker romaner hvor man får vite mye om innsiden på personene, både hva de tenker og føler, og om relasjonene mellom folk. I tillegg er det fine skildringer av natur og bygdeliv.
Terningkast? I alle fall 5!
Tonetrinn 