I dag har jeg vært på seminar. Det handlet om hvordan man kan gi studenter en god overgang fra videregående til universitetet.
Det var mange gode innlegg og diskusjoner.
Men det var et ord som gikk igjen i flere innlegg, og dette ordet forstyrret meg!
Det var ordet adressere. Å adressere et problem!
Dette begrepet ble brukt i innkallingen til seminaret, og i flere av innleggene.
For eksempel: «Det er viktig at dette problemet nå blir adressert!»
I mitt hode er det dette som er å adressere:
Mulig vinduskonvolutt pluss blyant er i meste laget, men altså, å skrive navn og adresse på et brev eller en pakke.
Adressering av problemer derimot, hva er det for noe? Kanskje det betyr å plassere ansvaret for problemet der det hører hjemme? Jeg ble sittende og undre meg litt over dette.
Jeg måtte slå opp på nettet da jeg kom hjem.
https://www.naob.no/ordbok/adressere
Da fant jeg ut at å adressere et problem rett og slett betyr å gripe tak i, eller ta opp et problem. Begrepet kommer fra engelsk, to adress a problem.
I min verden er klart språk godt språk.
Hvorfor ikke bare si: «Det er fint at dette problemet blir tatt opp» i stedet for «Det er fint at dette problemet blir adressert»?
En liten oppmuntring er det at språkrådet kaller det for et fyord, med uklar betydning på norsk!
Så da er det ikke bare meg!
Tonetrinn 