Jeg har lest boken «Året uten sommer» av Erika Fatland. Jeg fant den på Mammutsalget, og følte at det ville være riktig for meg å ha en bok om 22. juli- tragedien, for ettertiden. Erika Fatland er sosialantropolog, og hun har skrevet en bok som inneholder både personlige beretninger og overordnede perspektiver.
Jeg har ikke orket å lese så mye om 22. juli tidligere. Mine egne ungdommer kunne like godt ha vært på Utøya som et annet sted. De var i akkurat samme aldersgruppe som Utøya-ofrene, og de to yngste reiste på speiderleir i Sverige et par dager etter tragedien. Bare det å sende dem avgårde var en påkjenning.
Så detaljskildringer har jeg skjøvet fra meg. Terroristen ABB er bak lås og slå, og jeg fatter ikke hvordan et menneske kan gjøre så mye grusomt. En ting er å fable om det, planlegge det, men å virkelig gjennomføre, helt på egenhånd?
Boken inneholder mange intervjuer med ofre og pårørende, mest fra Utøya, men også fra regjeringskvartalet.Det er sterk lesning. Det er mye skrekk og gru, men også mange heltedåder utført av ungdom som hjelper hverandre, med livet som innsats, i en helt ufattelig situasjon.
Hun refererer også mye fra rettsaken, hele 6 kapitler av boken er viet til det.
Fatland er sosialantropolog, og har tidligere skrevet bok om livet i Beslan etter terrorangrepet der (Englebyen). Hun trekker noen linjer fra terroren 22. juli og ut i verden. Hun skriver blant annet om personer som har begått skolemassakrer i USA, og politiske ekstremister i Europa. Både i og utenfor Norge har hun gjort mange intervjuer.
Jeg syns dette er en viktig bok, som skal stå i min bokhylle for ettertiden. Disse ufattelige hendelsene her i lille Norge, skjedde de virkelig? Ja, de skjedde, og det er blant annet dokumentert i denne boken.
En viktig bok som det gjør vondt å lese.
Her kan du lese Dagbladets anmeldelse.
Tonetrinn 